Endring av bedriftshelsetjenesten kan resultere i at flere faller ut av arbeidslivet

Publisert: 14.01.2019

I juni sendte Arbeids- og sosialdepartementet rapporten «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver» på alminnelig høring. I et innlegg i Dagens Medisin forklarer Elisabeth Ege hvorfor Akan kompetansesenter er skeptisk til enkelte av anbefalingene i rapporten.

Rapporten var et resultat av arbeidet til en ekspertgruppe satt ned av regjeringen. I forslaget skriver ekspertgruppen at bedriftshelsetjenestenes kjerneoppgaver skal spisses og prioriteres, og de konkrete forslag til kjerneoppgaver er formulert på et mer overordnet nivå enn det som gjelder i dag. Forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk er imidlertid ikke lenger spesifisert som en kjerneoppgave.

«Vi mener (imidlertid) det gir feil signal å ikke tydeliggjøre at forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk er en kjerneoppgave for bedriftshelsetjenestene. Vår erfaring tilsier at det fremlagte forslaget vil føre til at det individrettede arbeidet knyttet til rus- og avhengighetsproblematikk blir opprettholdt, men at forebyggingsarbeidet blir nedprioritert. Samtidig risikerer vi at gode verktøy, som er tilpasset til og godt forankret i norsk arbeidsliv, går til spille», skriver direktør i Akan kompetansesenter Elisabeth Ege i innlegget.
Videre heter det:
«Konsekvensen av at bedriftshelsetjenesten ikke lenger skal prioritere forebygging innen rus- og avhengighetsproblematikk, er at færre arbeidsplasser vil få nødvendig motivasjon, kunnskap og hjelp til forebygging av rus- og avhengighet. Gjennom daglig dialog med bedriftshelsetjenester og arbeidsplasser vet vi at forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk forutsetter bevissthet og kunnskap. Bedriftshelsetjenester har en viktig rolle i dette arbeidet. I praksis kan ekspertutvalgets forslag føre til at de sakene som til slutt havner hos bedriftshelsetjenesten er av en langt mer alvorlig karakter, og dermed mer ressurs- og tidkrevende, enn om de hadde blitt håndtert tidligere – eller aller helst aldri hadde oppstått som følge av godt forebyggingsarbeid.»

Hun understreker at manglende satsing på forebygging kan bli veldig dyrt for samfunnet, og viser til en undersøkelse utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Akan kompetansesenter som viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner per år.

 

Les hele innlegget i Dagens Medisin


Skrevet av: Signy Svendsen

Signy Svendsen

Kommunikasjonsleder ved Akan kompetansesenter