Er fyllesyke kolleger et problem? | Akan.no

Er fyllesyke kolleger et problem?

Fyllesyke

Bakrus er ingenting nytt. Da mennesket oppfant alkoholen, fant de samtidig opp bakrusen. Du har sikkert fått i deg noen glass for mye en kveld og kjent litt på «smertene» dagen derpå. Kanskje bruker vi enten lørdagen eller søndagen på å komme oss til hektene igjen.

Men det er ikke bare i helger vi drikker, ofte skvalper vi litt i ukedagene også. Så da er det kanskje betimelig å spørre; hva med jobben dagen etter? Hvis du hadde vært kollega til noen som kom på jobb fyllesyk og ikke fungerte før 12 – hadde du sagt noe? Er du leder – hadde du sendt vedkommende hjem?

Nylig utga Folkehelseinstituttet den andre rapporten i prosjektet «Alkohol og arbeidsliv. I den forbindelse har mange medier skrevet om blant annet bakrus. I rapporten vises det til ulike bransjer og i hvilken grad bakrus oppleves som problematisk. Noen av de bransjene som i mindre grad opplever bakrus som problematisk er bygg og anlegg og media og reklame. Uavhengig av bransje, så er nok bakrus-problematikk noe de aller fleste virksomheter har opplevd på et eller annet tidspunkt. Mange hevder gjerne at alkoholbruk er en privatsak og ikke noe ledere eller kollegaer har noe med. Men gjelder denne antagelsen når alkoholbruken får konsekvenser for arbeidsutførelsen?

Si hvis du har en kollega som støtt og stadig dukker opp på jobben fyllesjuk og ikke fungerer før 12, så kan det medføre merarbeid for andre. Det kan hende at de som har dukket opp på jobb i god form må dekke over, eller ta over arbeidsoppgave til den som sitter der med knakende hodepine og ekkel kvalme. Det er fullt mulig at mange på jobben ikke synes dette er noe stas og han eller hun er et irritasjonsmoment.

Et annet aspekt er jo at bakrus muligens får større konsekvenser enn bare irritasjon. Kanskje er det slik at i noen bransjer så vil bakrus være verre enn i andre? I bygg og anleggsbransjen vil det å operere store kjøretøy og verktøy i mindre skjerpet tilstand representere en betydelig sikkerhetsrisiko. I en typisk kontorjobb sitter man kanskje ikke bak spakene på en stor truck, men man er kanskje i møter, holder presentasjoner eller andre ting der omdømmet til virksomheten settes på spill. Så hva kan man egentlig gjøre dersom noen kommer på jobben i bakrus?  Noen råd til ledere er som følger:

 

Send vedkommende hjem på forsvarlig måte

Det er leders ansvar å avgjøre hvorvidt en person bør sendes hjem eller ikke. Vi råder ledere til å sende ansatte hjem på en forsvarlig måte dersom de kommer på jobb i ruspåvirket tilstand eller i bakrus. Hva kommuniserer du dersom du lar vedkommende bli på jobben?

 

Følg opp med en samtale

Har du først sendt noen hjem, bør du også følge opp med en samtale så fort det lar seg gjøre. Gjerne dagen etter hjemsendelse. I en slik samtale kan du forklare hvorfor vedkommende er blitt sendt hjem og vise til arbeidsreglement eller kjørereglene. Å sende noen hjem grunnet bakrus viser at arbeidsplassen ivaretar sikkerhet, arbeidsmiljø og omdømmet. Når du tar samtalen, så husk at din rolle som leder ikke er å stille noen diagnose, men å kommunisere bekymring og ikke minst reagere på brudd på kjørereglene.

 

Kjøreregler

Vi anbefaler at alle virksomheter får på plass noen kjøreregler. Kort fortalt bør kjøreregler beskrive virksomhetens holdning til bruk av alkohol, narkotika, legemidler og spill. Dette kan dreie seg om arbeidssituasjoner og på arbeidsplassen, i sosiale situasjoner tilknyttet jobb slik som jobbreiser og på fritiden som kan få konsekvenser for jobbutførelsen.

Noen ganger kan det rett og slett bli for mye av det gode. Rapporten til Folkehelseinstituttet viser at det er store variasjoner mellom bransjer og holdninger til dagen derpå. Mange svarer at de opplever det som problematisk at kollegaer er mindre effektive på jobb noen dager i året grunnet drikking dagen før. Hvilke holdninger er det på din arbeidsplass?


Skrevet av: Pål Henrik Kristiansen

Kommunikasjonsrådgiver i Akan kompetansesenter. M.A i kommunikasjon, med spesialisering i retorikk og public relations. Erfaring fra undervisning på universitetsnivå i USA og Norge.