Flasketuten peker på dialogen! – Tanker fra Strasbourg

Publisert: 16.10.2014

I dag blogges det fra Strasbourg, Europarådets «head quarter». Temaet for møtet jeg deltar på er «Prevention of alcohol and drug use in the workplace», og vi er invitert hit for å dele «best practice» eksempler fra Norge. Bedriftene vi presenterer er de som tør å snakke om bedriftens alkoholkultur, og som ser verdien av å snakke om hvordan de vil ha det.

Akan kompetansesenter i Europarådet.

 

Vi vet at bedriftens alkoholkultur påvirker de ansattes alkoholforbruk. En fuktig kultur inviterer til flere drikkesituasjoner. En tørrere kultur regulerer tilgjengeligheten til alkohol. «Ja takk, begge deler» sier du? Joda, det går! Vi har mange eksempler på bedrifter som har formulert en konstruktiv alkoholpolicy som fungerer i praksis, og ikke bare på papiret. Med konstruktiv policy mener jeg en policy som anerkjenner de positive sidene ved å drikke sammen med kolleger og ledere, og de mulige negative sidene som kan være uheldig for bedriftens omdømme, produktivitet, de ansattes helse og sikkerhet.

Fellesnevneren for de bedriftene som har lykkes med en slik policy, er at de har initiert en diskusjon mellom ledelsen og de ansatte om hvordan de ønsker å ha det. En dialog altså. Med andre ord det motsatte av monolog som defineres som «enetale», og som i denne sammenheng kan oppfattes som en instruks.

Om jeg får spinne videre på den tankerekken: når to eller flere snakker sammen, utveksler vi meninger og tanker. Da gjelder det å bruke anledningen til å presentere sine tanker og meninger, og håpe på at motparten forstår dem selvfølgelig. Det kan jo alltids sjekkes ut ved å oppsummere underveis og spørre om vi har forstått det riktig. Noen ganger oppdager vi at vi ikke forstår hverandre, eller at vi rett og slett er uenige. Da blir det jo riktig så gøy! Det er gjennom de friske diskusjonene hvor ulike perspektiver og erfaringer kommer frem, at vi opplever utvikling, og endring der det er ønskelig.

De av dere som kjenner oss rådgivere i Akan kompetansesenter vet at det er denne dialogen vi så sterkt ønsker å fremme, som vi bistår dere i, som vi maser på dere om å gjennomføre både på organisatorisk nivå og i enkeltsaker, og som kanskje kan fremstå som løsningen på alle utfordringene dere bringer til oss. Men vi tror så inderlig på at dialog skaper utvikling, bidrar til endring og driver oss fremover.

Da er det gledelig å høre begrepet «social dialogue» i europeisk sammenheng for første gang, som tiltak på arbeidsplassen i et forebyggende perspektiv. Dette har vi ikke hørt før! Det har tidligere vært mest fokus på å identifisere risikofaktorer på arbeidsplassen sett fra et medisinsk perspektiv. I tillegg har det slått meg i løpet av mitt samarbeid med Europarådet at det eksisterer noen kulturelle ulikheter som hindrer denne dialogen: Selvhøytideligheten er sterk blant våre kolleger i Europa. Du skal ikke lenger enn til Sverige før du opplever et mer formelt arbeidsliv. Ivaretakelsen av privatlivet står høyt, og hvordan hindre at noen ydmykes ved at det reageres på ugrei atferd er et tema blant flere av innlederne her i dag.

La oss gå foran som godt eksempel på at samtaler på alle nivåer har betydning. Og kanskje skal vi bære den uformelle og «bondske naiviteten», sett med europeiske briller, med stolthet. Europa har noe å lære. De ser opp til oss og gir Akan-modellen anerkjennende ord i skrivende stund.

Au revoir!


Skrevet av: Camilla Lynne Bakkeng

Fagleder ved Akan kompetansesenter. Utdannet sosionom med engasjement for organisasjonsutvikling.