«For meg handler jo Akan-arbeid om ledelse»

Utsagnet kom fra en student, etter endt forelesning om Akan-arbeid. En undervisning der tema var arbeidsliv, rus og spillproblematikk, og formålet var økt kunnskap om Akan som del av virksomhetenes HMS- og IA-arbeid. Det kom vel mer som et sukk, etter en dag der hodet var fylt til randen av kunnskap, erfaringsutveksling og ulike dilemmaer på vårt tema. En refleksjon underveis fra en annen av studentene var «Ja, dette kjenner jeg igjen. Akan-arbeidet sammenfaller med det vi har i vårt pensum – det gjelder å se muligheter når livet i blant blir for stort». Emnet vi hadde undervisningen i var arbeid og helse, der rus- og avhengighetsproblematikk har en naturlig plass. Studentene studerer Arbeids- og velferdsfag og skal snart ut i arbeidslivet, og både min kollega og jeg gledet oss over å møte stort engasjement omkring vårt tema.

Som rådgiver i Akan kompetansesenter er jeg mye ute i virksomheter, og møter mangfoldet av ledere, HR- og HMS-medarbeidere. Mennesker som innehar ulike nøkkelfunksjoner, og med ulik kompetanse og ulike holdninger til rus- avhengighetsproblematikk. Det gjelder også kunnskap og holdning til Akan og Akan-arbeid.  Jeg opplever både motstand og engasjement i dette komplekse temaet rus- og spill ute i virksomhetene. I motstanden ligger ofte frykten for at forebyggende arbeid er tidkrevende, og at Akan handler om pekefinger og avhold. I engasjementet derimot, ligger evnen til å se på rus- og spill som almene fenomener i et mer kulturelt perspektiv. En aksept for at rusmidler og spill har en plass i vår kultur, og at vi har ulike forhold til det, enten vi selv bruker det eller ikke. Våre holdninger formes av kunnskapen vi har og de erfaringene vi gjør oss. Så for å oppnå felles gode holdninger og en ivaretakende virksomhetskultur, trenger vi verdibaserte diskusjoner. Hvordan bruker vi rusmidlene, medikamentene og spillene, og hvordan innvirker bruken på både prestasjonene, arbeidsmiljøet og virksomhetens omdømme? Hva er greit og ikke greit, og hvordan ivaretar vi både hverandre og virksomheten? Kunsten er å skape engasjementet fremfor frykt og det gjør vi ved og la Akan-arbeidet være en naturlig del av arbeidsmiljøarbeidet og virksomhetens personalarbeid.

Studentene og deres engasjement er med på å forme et tidsriktig Akan-arbeid i norsk arbeidsliv. De er en viktig ressurs som vi i Akan kompetansesenter er glad for å møte i relevante studier. Vi stiller opp med vår kompetanse, og deler av kunnskapen og våre erfaringer innen arbeidsliv, rus- og avhengighetsproblematikk. Å skape kontakt og engasjement hos de unge, i dette komplekse, men også ganske almene temaet, gjør at det gode Akan-arbeidet forhåpentligvis lever videre i fremtidig HMS- og IA-arbeid. I en travel hverdag trenger vi ledere og ansatte med kunnskap, språk og mot som både kan bidra til verdibaserte diskusjoner, og som ser muligheter når livet i blant blir et nummer for stort.