«Forført av spriten» – råd når en kollega har et rusproblem

«Det skal mye til å erkjenne at man har et rusproblem. Det er så skambelagt». Dette er ordene til Elisabeth Grønningsæter, som vi fikk møte i andre episode av NRK-serien «Forført av spriten». Hun forteller om et rusproblem som gikk ut over både familien og jobben.

«Hva gjør du når du har en mistanke om at en kollega har et rusproblem?», er et spørsmål som løftes i denne episoden. Lederen til Elisabeth forteller at hun opplevde at det var vanskelig å skulle ta tak i det hun så og den bekymringen hun hadde for Elisabeth.  Det er hun ikke alene om. Hver dag ringer det ledere til vår veiledningstelefon fordi de er bekymret for en ansatt, og i mange tilfeller har det gått altfor langt før leder tar tak.

Alkohol er et utbredt rusmiddel og noe de aller fleste har et forhold til. På samme tid er alkoholbruk noe vi synes er vanskelig å snakke om. Når går det fra å være et privatanliggende til å være en sak for arbeidsplassen? Lederen til Elisabeth forteller for eksempel at Elisabeth skjøttet jobben sin og var en faglig ressurs på jobb, men at hun virket sliten og tidvis litt sløv. Er det nok til å ta en samtale med vedkommende? Ja, mener vi. Når mistanken er der, når den urolige magefølelsen ulmer, da har du som leder noe å bygge samtalen på. Din bekymring er ditt problem, og alt du skal gjøre er å utforske hva det handler om. Er det en endring i atferd kanskje, eller endringer i fravær eller arbeidsprestasjoner som skaper bekymring? Da er det det du skal ta utgangspunkt i, og det er bevis nok til å ta en samtale med vedkommende.

Det skorter ikke på bekymringer i arbeidslivet, enten for en kollega eller for en ansatt. Men terskelen fra bekymring til handling er høy for mange og man kvier seg for å si fra når de merker forandringer hos en medarbeider. Mange er redd for å ta feil, skape dårlig stemning eller ødelegge relasjonen, men jo tidligere du tar den nødvendige samtalen med en som sliter, jo bedre. Ved å utsette samtalen får vedkommende enda flere muligheter til å utvikle et problem. Det er ikke din jobb som leder å stille diagnose eller bevise at vedkommende har et problem, men det er ditt ansvar å reagere når du ser endringer hos en ansatt som kan få negative konsekvenser for arbeidssituasjonen.

Vi må senke ambisjonen vår når vi skal ta samtaler vi synes er litt vanskelige. Ikke forvent innrømmelser. Det viktigste er å formidle at det du opplever gjør deg bekymret.  Så avtaler du en ny samtale. Da har du allerede satt i gang tanker og refleksjoner hos den ansatte. Hvis du i tillegg har investert i å skape en kultur hvor rommet for tilbakemeldinger og åpenhet oppleves som trygt, blir disse samtalene enklere å ta på et tidlig tidspunkt. Det handler om å se – og bli sett. Vi i Akan kompetansesenter vet at ved å ta tak i bekymringer på et tidlig tidspunkt kan vi reversere en uheldig utvikling og spare både vedkommende, familien, arbeidsmiljøet, omdømme og sikkerheten for unødvendig belastning.

Det er fortsatt knyttet mye skam og tabu til rusproblematikk, noe som gjør det både vanskelig å snakke om og å ta tak i for folk rundt. Vi i Akan kompetansesenter vil rette en stor takk til Elisabeth, og de andre kvinnene i «Forført av spriten», som står frem og forteller åpent om sitt alkoholmisbruk. Det bidrar til å bryte ned tabuer og senke terskelen for å be om hjelp. Vi vil også berømme lederen til Elisabeth, som tok tak i problemet selv om hun syns det var vanskelig og som viste omsorg og støtte overfor sin ansatt.