Fyll, fest og akademisk dannelse

Det å jobbe med rusforebygging mot studentmålgruppen handler ikke kun om å velge mellom å drikke eller ikke drikke. Det kan også handle om hvordan vi kan øke de positive sidene ved alkohol og på samme tid redusere de negative. Det handler også om hvilken kultur vi ønsker å skape i fellesskap. Alkohol er såpass vanlig at vi burde bli flinkere til å snakke om hvordan vi ønsker at den skal inngå i vårt fellesskap. Torsdag 13. februar. 2014 inviterer vi igjen til konferanse og erfaringsutveksling. Denne gangen i Oslo.

For de aller fleste studentene er fadderukene det første møtet med lærestedet og medelever. Dette er en tid som forbindes med mye moro, sosial omgang og nye venner. For andre kan det imidlertid oppfattes som ekskluderende og i overkant fuktig. Tilbudene til studentene i disse ukene bør balanseres bedre slik at man inkluderer alle. Studentene selv etterspør faktisk flere alkoholfrie tiltak.

Før jeg begynte i jobben min som prosjektleder i Akan kompetansesenter hadde jeg nødvendigvis ikke tenkt så mye over alkoholen og dens rolle i sosiale settinger. Den er liksom bare en slags selvskreven gjest og førstemann på gjestelisten. I mange tilfeller er det altfor lett å følge strømmen, og ikke tenke for mye på hvorfor ting er som de er. Fadderukene skal liksom være fylla i to uker. Ferdig snakka. Det er en bred oppfatning at alkohol er det som samler folk så fort man skal ha det moro. Det kjenner man også igjen fra arbeidslivet, hvor alkoholen gjerne kommer på bordet før snacksen når man skal gjøre noe ekstra for sine ansatte. Julebord, sommerfest og kick-offs er typiske eksempler hvor alkoholen til tider er en selvfølge. Helt greit det altså, men vi må også tenke på den større helheten.

Jeg er ingen avholdsmann og Akan kompetansesenter er ingen avholdsorganisasjon. Næringslivet blir stadig mer internasjonalt og preges av større kulturelle forskjeller, spesielt med tanke på alkoholbruk, noe som øker viktigheten av å få på plass kjøreregler og diskusjoner om alkoholbruk. Det samme behovet ser man i studentmiljøene. Ikke alle drikker som flertallet, ikke alle ønsker det, og det burde også finnes aktiviteter hvor vi kan bli bedre kjent med hverandre uten øl-brillene på. Dette kjenner mange studenter seg igjen i, og ønsker å gjøre noe med.  For grunntanken er jo at vi ønsker å skape en studiehverdag hvor det er rom for alle og et studiemiljø der alle føler seg inkludert. Dette får vi også gjenhør for.

For tiden har jeg gleden av å jobbe sammen med Tine og Mari Greta i henholdsvis SiB og SiT. Vi jobber hardt med å ferdigstille programmet til vår nasjonale konferanse i Oslo 13. februar. Vi mener at studenter og ansatte som jobber med studenter bør gis en arena for erfaringsutveksling, slik at vi sammen kan jobbe bedre rusforebyggende. Derfor kommer vi også til å gi ordet til studentene selv på konferansen i februar. Og jeg er ganske sikker på at det vil komme frem en rekke knallgode ideer til hvordan vi kan jobbe rusforebyggende i årene som kommer der ute blant studenter.

Vi sees i Oslo!