Gamle holdninger står for fall
Publisert: 19.02.2020
Skrevet av: Ine Weum
Dataspill og gaming har kommet for å bli. Nye sosiale plattformer tas i bruk, nye bransjer dukker opp, og jeg med noen år på baken må følge med! Med kompetansen jeg har og nysgjerrighet, tilegner jeg meg ny kunnskap i dialog på tvers av generasjoner og fag.
Dataspillspillproblematikk er et av temaene vi jobber med hos oss. Og vi har over tid dykket ned i fenomenet i dialog med arbeidslivet, eksperter og spillere. Utfordringen for arbeidslivet, slik vi har sett det en stund, er at generasjoner ikke snakker sammen. Mangel på engasjement og kunnskap, og til dels inngrodde holdninger til at dataspill er farlig, stigmatiserer de som engasjerer seg i gaming. Men gamle holdninger står for fall. Heldigvis! Ut av «hulen» dukker det nå frem unge med dataspillkunnskap, ferdigheter og ressurser vi virkelig trenger, og endelig blir det lagt merke til! Unge voksne som kjenner gleden, men også det problematiske ved dataspill og gaming, har erfaring og kunnskap den yngre og eldre generasjonen må dele i arbeidsmiljøarbeidet. Vær nysgjerrig, spør og snakk sammen!
Forventninger og krysspress
Gaming er kultur som musikk og film, og e-sport er en konkurranseform som engasjerer mange. De fleste balanserer godt mellom den virtuelle og virkelige verden. De har spill som hobby og fritidsinteresse som deles med venner både online og «real-world». Og noen konkurrerer på høyt nivå. Iblant kan spillingen og livet i den virtuelle spillverden komme i konflikt med den virkelige verden. Det kan rett og slett bli et krysspress mellom krav og forventninger i to verdener eller på to sosiale arenaer, som blir vanskelig å håndtere. Som Hélène Fellman, gestalterapeut og anerkjent spillbehandler sier: «Dataspill kan gjøre livet lettere å leve. Det skumle er hvis folk ikke klarer å møte forventningene i omgivelsene. Mennesker som spiller dataspill, erfarer seg selv både virtuelt og ikke-virtuelt. Hvis folk erfarer seg selv svært annerledes virtuelt fra ikke-virtuelt kan det være ganske strevsomt. Vi må derfor bygge bro mellom de to erfaringene»
Dialog gjennom engasjement og ekte interesse
I arbeidet med gaming og dataspillproblematikk har min innfallsvinkel vært å lære. Ikke nødvendigvis å spille, men å sette meg inn i fenomenet, lytte til hvordan de som spiller har det, og hvordan spillene og spillingen påvirker spilleren og de rundt. Vi har lenge sett hvor vanskelig kommunikasjonen mellom de som er innenfor og de som står utenfor selve spillkulturen kan være. Konflikter oppstår når bekymringer oppleves som kritikk, og det blir motstand og liten åpenhet i dialogen. Det gledelige jeg opplever for tiden er endringen i holdninger hos stadig flere. Sakte men sikkert går vi fra utelukkende bekymring til å snakke mer om muligheter. Mulighetene som ligger i teknologien, bruken av den og spillernes egenskaper. Gjennom anerkjennelse og kunnskap blir vi i stand til å diskutere både muligheter og det som er problematisk. Sammen.
Ivaretakelse av begge parters interesser
Arbeidslivet speiler samfunnet, og Akan-arbeidet handler om å ivareta arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i arbeidsmiljøarbeidet og i arbeidsforholdet. Når det gjelder dataspillproblematikk er det mye vi vet, men også mye vi fortsatt ikke vet. Det vi vet er at anerkjennelse og aksept gir godt grunnlag for dialog, og dialog må vi ha for å kunne løse det som oppleves problematisk knyttet til gaming i et arbeidsforhold. Min oppfordring er – vær nysgjerrig, skaff deg litt kunnskap, del erfaringer og skap trygghet nok til at bekymringer og utfordringer håndteres i arbeidsforholdet. Ta gjerne en telefon til oss om du trenger å lufte noen tanker. Sammen finner vi løsninger til beste for begge parter.