Historiene bak tallene | Akan.no

Historiene bak tallene

Publisert: 24.03.2021

I 2020 hadde vi rekordmange henvendelser på vår veiledningstjeneste. Unntaksåret. Koronaåret. Alt-er-snudd-på-hodet-året. 946 unike samtaler med helt vanlige mennesker. Bakeren som bakte brødet du spiser til frokost, hjelpepleieren som i fullt verneutstyr vasket bestemoren din på sykehjemmet, lederen til samboeren din, den permitterte bartenderen du har et godt øye til og taxisjåføren som kjørte deg til legetimen. Kanskje snakket vi med deg?

 

Samtale 91

Hun bor alene i en leilighet hun leier. Kjenner seg ensom. Alltid tenkt at hun har mange venner, men nå er hun plutselig ingens nærkontakt. Hun forteller at hun sitter og drikker. Hun unnskylder seg, gråter og sier hun ikke er full. Som ansatt i utelivsbransjen var permittering unngåelig. Livet kjennes så forbanna urettferdig. Hun er redd for fremtiden. Redd for å ikke ha råd til å betale husleien hvis dette pågår i lang tid. I håp om litt vinnerlykke har hun gjort noe hun aldri før har gjort, satset litt penger på nettkasino. Pengene hun så sårt trengte er nå borte.

 

Samtale 123

Han jobber som bedriftssykepleier. Norge har nettopp stengt ned. Bedriftshelsetjenesten og kundene jobber på spreng for å finne ut av hvordan de skal håndtere smittevern, retningslinjer og forstå alle nye regler som gjelder. Helse, miljø og sikkerhet i en pandemi. Men den han tenker mest på er en spesifikk ansatt hos en kunde. De har en pågående individuell Akan-avtale. Nå er to samarbeidsmøter blitt utsatt. Eller nedprioritert slik han opplever det. Den kan han forstå, men det gjør han også bekymret. Han er bekymret for den ansatte, som tidligere selv har sagt at rutinene er det som hjelper mest. Disse rutinene har forsvunnet over natten.

 

Samtale 355

Verneombudet forteller om en kollega han kom i prat med i lunsjen. Kollegaen misunner de som sitter på hjemmekontoret. Han synes det er urettferdig. De har en jobb som krever fysisk oppmøte. Både kollegaen og den ene datter’n er i risikogruppen. Han forteller at han er livredd for å bli smittet. Livredd for å ta med smitte hjem. Det er vanskelig å henge med på stadig nye rutiner og smittevernregler på jobb. I tillegg til alle anbefalinger og regler i samfunnet ellers. Han synes det er utrygt å være på jobb og synes det er vanskelig å fokusere på arbeidsoppgavene. Han fortalte at han sov dårlig og hadde testet ut noen sovetabletter han hadde liggende.

 

Samtale 534

Det er slutten av august og sommerferien har gitt henne en etterlengtet pause. Som leder har hun hatt har hun hatt en tøff vår. Hun skulle gjerne hatt en ferieuke til, men samtidig har det vært godt å komme i gang igjen. Men nå har hun en dårlig magefølelse. En av medarbeiderne har startet opp etter ferien med mye egenmeldt fravær. Egentlig har hun tenkt tanken at det er noe som ikke stemmer, allerede før sommerferien. Hun har litt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært like mye tilgjengelig for teamet sitt. Hun vil gjerne ta det opp med medarbeideren sin nå, men synes det er vanskelig når det må gjøres digitalt.

 

Samtale 698

Hun sitter på hjemmekontor på sjuende måned. Hun er den eneste på teamet som ikke har på kamera i møter etter klokken 12.00, men skulle ønske hun kunne. Etter det er hun ikke alene. Klokken 12.00 står han opp, samboeren som er permittert. På kjøkkenbenken står vinflasken fra i går, og det er vel akkurat nok igjen til et glass. Før tok han en kaffe når han stod opp, i dag ble det vin. Når hun ringer, er hun ute med søpla. Tatt seg en pause. Trengte luft. Eller som hun sier, «jeg måtte bare rømme litt hjemmefra». Hun vil bare snakke litt. Hun er flau. Hun skulle ønske sjefen turte å spørre hvorfor hun ikke har på kamera, for hun klarer ikke ta det opp selv.

 

Samtale 805

Sønnen flyttet hjemmefra for et år siden da han fikk lærlingplass i en annen kommune. Han vet ikke om han bare er en litt overbekymret far, eller om pappainstinktene stemmer. Sønnen har tidligere hatt perioder hvor han har slitt psykisk og flørtet en stund med cannabis. Da han flyttet, og lærlingplassen var i boks, var inntrykket at dette var en ny og frisk start for guttungen på 18 år. Men som ny og uten nettverk på en helt ny plass var ikke sosial nedstenging og pandemi noen god start. Den siste måneden synes faren at han ser de samme tegnene han gjorde den gang. Nå er han fortvilet og redd for at lærlingplassen til sønnen skal ryke. At alt skal rakne igjen.

 

Samtale 946

Nylig har hun forsøkt narkotika og liker effekten av det. Hun har ikke tenkt at det er noe spesielt galt i det, og det er ikke sånn at hun gjør det hver dag. Det er egentlig ingen hemmelighet på jobb heller; de fleste vet om det. De er gjeng som liker fest og moro og henger sammen også utenom jobben. Alle kjenner alle der hun jobber. Selv hadde hun ikke tenkt over at det påvirker jobben noe særlig, Men i går hadde en kollega tatt opp med henne at hun kanskje burde vurdere å slutte. Først ble hun ganske irritert, men etter å ha tenkt seg om så innså hun at det kanskje påvirket de rundt henne allikevel. Hun vil ta tak. Det skal bli hennes nyttårsforsett. Hun vil vite hvor hun kan få støtte til endring.

(Personene i denne teksten er fiktive, men er basert på de mange av de historiene vi fikk høre på vår veiledningstjeneste gjennom året 2020. Rådgiverne i Akan kompetansesenter har taushetsplikt og du kan ta kontakt med oss anonymt).


Skrevet av: Stian Fjerdingen

Seniorrådgiver i Akan kompetansesenter. Han er utdannet sosionom og har bachelorgrad i drama og teater. Fjerdingen har erfaring med helsefremmende psykososialt arbeid blant minoriteter, og er opptatt av å utfordre tabuområder og forebygge opplevelse av skam i møte mellom enkeltmennesker og samfunnet.