Hurra, snart er det 17. mai … Da er det endelig over … Rapport fra en trøtt russepappa.

Publisert: 06.05.2016

Du må tenke at spedbarnsperioden er tilbake, sa helsesøster.

Vi vil vite hvem som er hvor til enhver tid, sa politiet.

De har forventninger som ikke kan innfris, sa rektor.

Sørg for at de har på seg ullundertøy og alltid har matpakke i lommen. Sa Helsesøster.

Skjønner de ikke at de blir lurt av kyniske kommersielle interesserer, sa en tydelig irritert far.

Hvis du får en desperat telefon klokken fem om natten, stiller du opp uten å nøle selv om du må kjøre noen mil. Sa politiet.

Dette var noen av de glade budskap som kom frem da skolen prisverdig nok inviterte til foreldremøte om russetiden.

Det tok ikke mer en ca. en uke (helt sant) etter at min datter hadde begynt i første klasse på videregående skole før hun fortalte at de hadde begynt å snakke om hvem som hadde lyst til å være med på russebuss. Vi lo litt av det, men oppdaget snart at dette var alvor. Hele tiden på videregående har vært et langt planleggingsseminar i forhold til klimaks som er selve russetiden. Det kan nesten virke som om drømmen om russetiden har vært som en motivasjonsfaktor for å holde seg på skolen.

Jeg ble sånn delvis innviet i all planlegging og jobbing, og skjønte raskt at man fulgte en mal som gikk i arv. Enighet om hvilken buss ble tatt ca. ett år i forveien Fordeling av oppgaver og ansvar ble tatt meget seriøst. Dugnader og pengeinnsamlinger. Må innrømme at jeg ble ganske imponert og tenkte at dette var en fantastisk læringsarena.

Samtalen om hva russetiden innebar ble tydeligere og tydeligere, her var det forventninger om adferd. Det ble tydelig hintet om at i russetiden var det lov å både kjøpe og drikke alkohol. Mine forsøk på vennlige, men tydelige, hint om at det var alkohol som var årsak til mye av det vi leste om i aviser av lite ok hendelser, gikk sånn passe inn. Fikk høre gjentatte ganger at det ikke kom til å bli noen problemer fordi jentene på bussen hadde bestemt seg for å passe godt på hverandre. Noe jeg faktisk har inntrykk av stemmer. Men at man ikke kom til å drikke, nei det kunne jeg bare glemme.

Denne forventingen til at alkoholens vidunderlige verden skulle åpne seg var tydelig. Hva om det ikke er slik, forsøkte jeg å si.  Problemet eller utfordringene lå på flere plan oppdaget jeg. Blant annet at alkohol ikke var så veldig godt, men et helt nødvendig onde. Hvis dere «må» drikke, så hold dere til svak alkohol sa vi. Øl og vin, æsj, fikk jeg høre. Jeg skvatt skikkelig da jeg ble presentert for en flaske som ved både første og andre øyekast så ut som sprit. Dette har ikke dere lov til å kjøpe! Jo den inneholder bare alkohol på 20 % var svaret. Blandet med mye brus så er dette bedre enn både øl og vin.  1-0 til alkoholindustrien tenkte jeg.

Tenk at det har gått så langt at avisene velger å lage et oppslag om denne ene avvikeren som velger å ikke drikke alkohol i russetiden. Hvem har egentlig lyst til å være en avviker i denne egentlige sårbare alderen?

Sett utenifra, har russefeiringen så langt vært en berg- og dalbanereise for vår håpefulle. Lite søvn, mange gode og mindre gode opplevelser. Men at de lever intenst og har det gøy, er det ingen tvil om. Vi lar oss sjarmere av en bøling slitne, søte, glade russejenter som ramler innom.

Det fremstår for meg som om russetiden er den store tiden for frislipp, for å prøve ut det meste. Det samme leser vi om hvert år. Overstadig beruselse, overgrep, skader, sykdom. De unge blir etter min mening grovt utnyttet av en kjempekommersiell russeindustri. De er et lett bytte. Man bare  ha, klær, sanger, buss, dyre billetter til russetreff, russekro og mye penger til alkohol. Jeg unner selvfølgelig de unge å markere, feste og ha det gøy etter endt skolegang, men jeg skulle ønske de selv ville gjennomskue og ta avstand ifra de verste elementene rundt dette. Spesielt rusingen. Men jeg ser at de har en vei å gå. Gruppepresset eller dynamikken er beinhard. Kanskje vi foreldrene skulle tillate oss å være enda tydeligere rollemodell.

I skrivende stund er min håpefulle på vei til landstreff i Stavanger. Noe hun har snakket om i over et år. Nyheten på radioen melder om de første tilfellene av smittsom hjernehinnebetennelse blant russen. Beslag av narkotika i russebuss, neddopet russejente funnet i en container.

Om jeg engster meg unødig?  Forhåpentligvis. Men jeg gleder med veldig til 17, mai.

Foto: Jo Terje Stein /Scandinavian Stockphoto


Skrevet av: Jarle Wangen

Jarle Wangen er seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.