Hvem kan jobbe i bakrus? | Akan.no

Hvem kan jobbe i bakrus?

Helsedirektoratet inviterte torsdag inn til toppledermøte om rus og arbeidsliv i samarbeid med Akan kompetansesenter. Her var blant annet statsrådene Bent Høie og Robert Eriksson på plass for å styrke arbeidslivet som rusforebyggende arena. Møtet var viktig av flere grunner. Rus i arbeidslivet rammer liv og helse, det representerer store kostnader, og som en ny undersøkelse viser- så har vi fortsatt en vei å gå med holdninger og bevissthet.


Én av fem har sett kollegaer sløve på jobb grunnet bakrus

Nylig gjennomførte Akan kompetansesenter, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, og alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL en undersøkelse som tok sikte på å kartlegge norske arbeidstakeres forhold til alkohol. I denne undersøkelsen kom det frem at én av fem (22 %) har opplevd at kollegaer har vært sløve på jobb på grunn av bakrus én eller flere ganger siste år.

Jeg hører aldri om noen som sier de syntes det er greit å kjøre bil i bakrus. Promillereglene i trafikken har stor aksept og alle forstår faren ved å være sløv bak rattet. På jobb er ikke holdningene like tydelige. Det finnes riktignok mange arbeidsplasser hvor det er stor bevissthet, gode holdninger og klare kjøreregler for hva som er greit og hva som ikke er greit. Men når én av fem har opplevd at kollegaer har vært sløve på jobb grunnet bakrus kan det tyde på at arbeidslivet henger noe etter og at mange synes det er akseptabelt å komme på jobb i redusert tilstand. Dette kan i noen tilfeller være en kostbar affære.


Arbeidsulykker, produktivitet og omdømme

Bakrus og det å komme sløv på jobb dagen derpå bør tas på alvor fordi det kan ha store konsekvenser for virksomheten og ansatte. Konsekvensene kan være økt risiko for arbeidsulykker, nedsatt produktivitet og svekket omdømme.

I bransjer der ansatte håndterer større maskiner, eller kjøretøy, er risikoen åpenbar. I går ble Veidekke løftet frem fordi de har en ivaretakende bedriftskultur med tydelig ledelse som legger til rette for åpenhet og engasjement, også rundt temaet rusmiddelbruk.

Alle skjønner at den som opererer store maskiner, må være edru. Men, hvorfor er det ikke like innlysende at det samme gjelder i en kontorjobb? Jeg hører ingen si at det ikke er så farlig å kjøre bil i påvirket tilstand om man bare skal en liten tur på nærbutikken.

Nulltoleranse er det eneste som fungerer i trafikken og i arbeidstiden. I tillegg til sikkerhetsaspektet, er det ille nok om rus, eller bakrus, også rammer arbeidsmiljøet. De færreste synes det er trivelig å jobbe med en kollega som av og til møter i bakrus. Det handler like mye om produktivitet, om kvalitet og fare for feil og dermed lønnsomhet og omdømme.

Temaet rusmiddelbruk bør derfor i større grad settes på dagsorden og flere virksomheter bør ta seg tid til å diskutere det. Derfor anbefaler vi at flere norske virksomheter, slik som Veidekke, tar grep.


Enkle kjøreregler er løsningen

Eksemplene i forrige avsnitt viser typiske utfordringer i det norske arbeidsliv. Den gode nyheten er at virksomheter kan unngå slike situasjoner med enkle grep.

Alkoholbruk er utbredt og det ligger mye hygge i det å kunne ta seg en øl, eller et glass vin med sine kollegaer. Men på samme tid bør man forsøke å øke de positive sidene og redusere de negative. Derfor anbefaler vi at ledere og medarbeidere utarbeider et sett med kjøreregler som sier hva som er greit og ikke greit i arbeidstiden og i sosiale, jobbrelaterte situasjoner. Vår anbefaling er at kjørereglene også bør spesifisere hva som skal skje dersom reglene blir brutt, tydeliggjøre leders rolle ved bekymring for en ansatt samt, konkretisere rutiner for hjelp til medarbeider med rus og avhengighetsproblemer.

Kjørereglene bidrar til at medarbeidere vet hva de har å forholde seg til og gir ledere den legitimiteten de behøver for å ta en bekymringssamtale dersom reglene blir brutt.

Ta den nødvendige diskusjonen og utarbeid enkle kjøreregler. Få mer av det dere vil ha, mindre av det dere ikke vil ha.


Skrevet av: Elisabeth Ege

Direktør for Akan kompetansesenter. Siviløkonom og master i strategi og ledelse. Erfaring som rådgiver og leder fra banksektoren, bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivning. Arbeidet med ledere og medarbeidere i både store og små virksomheter. De siste årene først og fremst med organisasjonsutvikling og videreutvikling av bedriftskultur. Sosialt anlagt, glad i å lese. Mor til 2 voksne jenter, konemor og matmor.