Hvis det er første gang så er det vel ikke så farlig…..

Publisert: 22.04.2014

Du går inn i heisen klokken ni på morgenen. Idet du går inn kommer en kollega ut, – og du kjenner det lukter alkohol i heisen – og lukten kom fra han som gikk ut.  Hva gjør du?

Dette er en gruppeoppgave som vi bruker mye på våre Akan-kurs. Den er ganske enkel, men skaper faktisk mye engasjement. Og det kommer en del forskjellige svar. Alt fra de mest ærlige som sier at de ikke ville gjort noen ting, eller at de kanskje ville drøftet det med en kollega, de som ville gått til vedkommendes sjef og sagt ifra, til de som ville ta det opp med vedkommende direkte og tilby seg å kjøre ham hjem. Nå har jo jeg selvfølgelig fått mulighet til å tenke igjennom oppgaven en god del ganger. Jeg slutter likevel ikke å forundre meg over at det er en del som sier at hvis det er første gangen det skjer så ville de ikke gjort noen ting, men hvis det gjentar seg så…. ! Det sies ikke noe om hvor mange ganger det skal gjenta seg eller hvor ofte som blir for ofte, i løpet av hvor lang tid. Det virker som om holdningen er at vi på et vis er for tidlig ute ved å reagere den første gangen vi merker noe! Min forundring handler også om hvordan vi kan tro at første gang jeg oppdager noe virkelig er den første gangen det skjer. Da måtte jeg vært heisfører, men den yrkesgruppen er vel borte. Svensk alkoholforsker Ulric Hermansson sier at når et alkoholproblem blir synlig på arbeidsplassen så har det vært et problem på hjemmefronten i ti år. Og så går det gjerne ett par år fra det er synlig på jobb til vi som kollegaer forstår hva det er vi ser. Hermansson bygger sine er faringer fra Sverige, men det er vel ingen grunn til å tro at det er så annerledes her i Norge. Når vi kjenner alkohollukt i heisen så er vi altså ikke så tidlig ute, – hvis det ikke handler om en nyansatt medarbeider da, en som trodde det var sånn vi har det her i virksomheten?

Når vi på kurset spør kursdeltakerne om de ikke har en ruspolicy i virksomheten som gir svar på hva som skal gjøres i en situasjon som denne i gruppeoppgaven, så blir det gjerne en del tankevirksomhet. Mange har visst en holdning at ruspolicyen bare skal tas i bruk når det er en person med alvorlige problemer en står overfor, og at disse reglene ikke egentlig «gjelder» når det bare er en hendelse der vi ikke har grunnlag for å si det er et etablert alkoholproblem.

Eller er det kanskje sånn at vi ikke tror en person har promille når det lukter alkohol av ånden? Dette lærer vi også på Akan-kurs: lukter det alkohol av utåndingsluften på en person så er det  promille i blodet! Politiet kan som kjent måle promillen ganske nøyaktig fra pusten din med et alkometer! Det meste av alkoholen brytes ned i leveren og andre steder i kroppen, men noe går fra blodet over i lungene og ut med pusten.

Men vi skal vel egentlig ta trappene istedenfor å ta heisen!


Skrevet av: Hans Ole Berg

Seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter.