Hvorfor arbeidslivet må følge med på spillproblematikk | Akan.no

Hvorfor arbeidslivet må følge med på spillproblematikk

Med jevne mellomrom dukker de opp. Sakene hvor enkeltpersoner med tilgang på bedrifters økonomiske midler tar dem ut og taper dem på pengespill. Tidligere denne uken meldte NRK  at en mann i Salten tingrett er dømt til nesten tre års fengsel for underslag av omlag 14 millioner kroner. Pengene ble brukt opp på utenlandske nettcasino. Daglig leder ved den rammede bedriften uttalte at dette er en tung sak både for den dømte, hans familie og for tidligere kollegaer. Saken er langt fra unik, men minner sterkt om en rekke lignende tilfeller fra de siste årene.

For de fleste er pengespill en arena for avkobling og underholdning. Noe som tilfører livet noe positivt. Det kan være spenningen man får av å ta risikable valg i håp om å oppnå gevinst. Eller følelsen av å ha i hvert fall en ørliten mulighet til å kunne slippe unna økonomiske problemer. For noen kan det være en sosial arena hvor man kan utforske interessante spill i samarbeid med eller i vennskapelig konkurranse med andre. Det kan være en god måte å dempe stress på, et sted hvor man i hvert fall en liten stund ikke trenger å tenke på andre problemer som er tilstede enten personlig, i familien eller på jobb. Det skader heller ikke at man ved å spille hos godkjente norske operatører bidrar til å støtte en god sak.

Et mindretall av spillere utvikler dessverre over tid et problematisk forhold til dette som tidligere har vært ren underholdning. I Norge er det beregnet at omlag 22000 personer lider av pengespillproblemer, og i tillegg at omtrent 89000 personer er i risikosonen, hvor noen utfordringer er til stede, men hvor det samlete problemomfanget er noe lavere. I motsetning til hva mange kanskje tror er en høy andel av problemspillerne i jobb, og problemene rammer både dem med lav og høy inntekt. Dette er tegnene som tyder på problemer:

  • Du satser mer enn du har råd til å tape
  • Du føler behov for å stadig øke innsatsen for å oppnå ønsket spenning
  • Du prøver å spille på ny for å vinne tilbake penger du tidligere har tapt
  • Du låner penger eller selger gjenstander for å skaffe midler til spill
  • Du føler selv at du har problem med spill
  • Pengespill forårsaker helseproblemer for deg, som stress eller angst
  • Andre har kritisert spillingen din og sagt at du har et spillproblem
  • Spillingen forårsaker økonomiske problemer for deg eller din familie
  • Du føler dårlig samvittighet for spillingen din

 

Jo flere av disse tegnene som er til stede, jo mer alvorlig regner man problemet for å være. For hver person som rammes av problemene rammes også familie, venner og arbeidsplass.

Ikke alle saker har like stort omfang som underslaget på 14 millioner, men også mindre saker kan ha store konsekvenser om de ikke blir tatt tak i tidlig. Underslag er en mulig konsekvens, men også personalkonflikter, økt sykefravær eller bare redusert effektivitet på jobb kan være resultatet når problemene får lov til å vokse.

Arbeidsplassene har et ansvar her. Et ansvar for å sette seg inn i tegn på problematisk spillatferd. Et ansvar for å våge å ta den vanskelige første samtalen med kollegaer man er bekymret for. For å sette i gang forebyggende tiltak tidlig, slik at gryende problemer ikke får vokse seg store. Først og fremst handler det om å være gode medmennesker for andre som har det vanskelig.


Skrevet av: Rune Mentzoni

Rune Mentzoni er postdoktor på institutt for samfunnspsykologi ved UIB hvor han primært forsker på avhengighet og pengespill. Han har for tiden et engasjement ved Akan kompetansesenter hvor han er prosjektleder for et nytt spillprosjekt.