I dag kommer jeg ut av skapet som Sober Curious.

Publisert: 17.02.2019

Alkohol har egentlig alltid vært en del av mitt voksne liv. I likhet med de aller fleste i den voksne befolkningen i Norge så drikker jeg alkohol. I noen perioder mer og i andre perioder mindre. Ofte er konsumet knyttet opp mot sosial kontekst. Enten det er fest, middagsselskap, studentliv, jobbfestene eller av og til når man er ute bare for å ta en drink eller to med venner. Sosiale situasjoner hvor alkohol er på en slags autopilot for de fleste av oss.

Jeg har i mange år variert mellom å drikke alkoholholdig eller alkoholfritt i slike settinger, men det er svært sjeldent jeg ikke har fått spørsmål eller bemerkninger når jeg har valgt det siste. Personlig har jeg opplevd det som uproblematisk, men det er interessant hvordan det, nesten uten unntak, alltid er noen som bemerker at jeg drikker alkoholfritt. De lurer på om jeg har sluttet å drikke alkohol, eller forsøker å innlede en inngående samtale om det handler om et personlig verdivalg eller at det kan oppleves som moraliserende. Noen ganger på en slik måte at det føles som at mitt valg er problematisk for andre.

Nei, jeg er ikke avholds. Men jeg er Sober Curious. For meg betyr ikke det at jeg har sluttet å drikke alkohol, men jeg har skrudd av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner. Jeg har forsøkt å finne noe som er godt og som jeg har lyst på, uavhengig av alkoholinnholdet. Uten autopiloten har jeg blitt mer nysgjerrig på alternativene der ute og det har åpnet en helt ny verden av spennende smaker.

Når jeg går ut på en bar eller et utested i Oslo i dag er det stadig flere serveringssteder som kan diske opp med sofistikerte, fristende og gode alkoholfrie drinker. Forleden ba jeg om en alkoholfri drink på et utested på Youngstorget og fikk for første gang smake alkoholfri sprit. Ja, du hørte riktig. Det var ganske befriende å stå med en drink i hånda som ikke lyste opp som en neonfarget og jomfruelig Sex on the beach fra barnemenyen på en hvilken som helst strandbar på Gran Canaria. I stedet for å bli spurt om hvorfor jeg ikke drikker alkohol ble jeg heller møtt med; «Det så godt ut, hva er det for noe spennende?» I hånda hadde jeg en drink med en historie, en drink med gode smaker og som skapte sosialt engasjement. Plutselig var det å være Sober Curious interessant.

Godt drikke handler om mer enn smakssansene. På restauranten eller i middagsselskapet så har gjerne drikkevarene en egen historie som vitner om at de edle dråpene er laget med kjærlighet. Vinen du drikker forteller gjerne om en reise fra en solfylt druelund på den franske landsbygda. Ølen du får servert er laget på et mikrobryggeri på en lokal gård midt i den norske nasjonalromantiske fjellheimen. Historien om cola og appelsinbrus vekker ikke akkurat de samme følelsene. Bartenderen som serverte meg min første alkoholfrie sprit kunne fortelle om en gård på den engelske landsbygda og en destilleringsprosses som fikk frem smaken av rosmarin, mynte og håndplukkede erter.

Den siste tiden har jeg lest flere artikler om NOLO-trenden hvor drikke med lite eller ingen alkohol er trendy. I Aftenposten tidligere i år ble det løftet frem at salgstallene fra Vinmonopolet viser at nordmenn i økende grad kjøper alkoholfritt. På samme tid ble det reaksjoner da Helsedirektoratet foreslo å utrede et forbud mot pappvin. Og jeg forstår motstanden. Jeg drikker gjerne vin og synes det er både praktisk og kjekt med vin på pappdunk. Samtidig synes jeg det er vanskelig å være uenig med Helsedirektoratet i at det å redusere totalkonsumet av alkohol i Norge kan forebygge helseutfordringer. Gjennom jobben som rådgiver i Akan kompetansesenter får jeg høre nok av historier hvor alkoholen kan ha store negative konsekvenser for enkeltmenneskers helse, pårørende og kolleger. Men kanskje er ikke forbud alltid den beste løsningen. Kanskje må vi droppe pisken og finne frem gulroten.

Helsedirektoratet peker på pris og tilgjengelighet som viktige faktorer for forbruk og inntak. Med et forbud vil man redusere tilgjengeligheten, men man tar ikke med i beregningen at etterspørselen etter godt drikke fortsatt vil være der. Som forbruker vil jeg gjerne beholde min frihet til å velge, men det forutsetter reelle valgalternativer. Kanskje kan vi heller la oss inspirere av trenden? Er det mulig å gjøre noe med konsumet av alkohol dersom vi øker tilgjengeligheten på reelle alternativer til alkoholen? Om vi som forbrukere kan bli presentert for fullgode alternativer, som er fristende, som smaker godt og som skaper engasjement og gode sosiale opplevelser så velger kanskje flere å skru av autopiloten. Kanskje er det flere som kommer ut av skapet som Sober Curious.


Skrevet av: Stian Fjerdingen

Rådgiver ved Akan kompetansesenter