I disse dager opplever jeg å være avsender av budskapet ingen ønsker å høre

“Ingen” i dette tilfellet er barna mine!

«Det blir ingen juleavslutning med foreldre i år heller.» «Nå må du ta koronatest to ganger i uken, kjære deg.» «Æsj, det blir ingen foreldrekamp på håndballen.» «Er du snørrete?! Da må du være hjemme og droppe treningen!»

Jeg er altså ikke uenig i at vi igjen må stramme inn. Barna er mitt alt, og de må holde seg friske. Jeg kjenner de best, vet hvordan de har opplevd pandemien, og hvor vanskelig det kan være å forstå og akseptere. Men det er min oppgave, også i såkalte krisetider, og jeg vet det må gjøres.

For hvordan kommuniserer man egentlig det som ingen ønsker å høre?

Kjenn bedriften (familien) din

Hos Akan kompetansesenter opplever vi ofte at ledere og medarbeidere står i posisjon som avsender av et viktig, og til dels vanskelig, budskap å formidle. En kollega i en livskrise, med et problem som er vanskelig å håndtere alene, som kan få konsekvenser for arbeidsutførelse, forholdet til kollegaer og familie. I ytterste konsekvens en utfordring for sikkerheten og omdømmet til arbeidsplassen.

Et av de viktigste verktøyene vi har, er kommunikasjon. Det er en helt sentral del av enhver krisehåndtering.

Ordet krise stammer fra det greske ordet krisis, som betyr avgjørende vendepunkt. Hvordan man håndterer vendepunktet frem mot kontroll, er avgjørende for utfallet av krisen. Det er derfor viktig at man som virksomhet er forberedt. Felles for ulike kriser er det umiddelbare behovet for oppmerksom og initiativ, kombinert med liten tid og begrensede ressurser. Parallelt har man et stort informasjonsbehov og krav om tydelige prioriteringer.

Jeg og helseministeren

Det er stadig små kriser av ulike grad og omfang i heimen. I disse tider er det krevende å stå i. Som mor opplever jeg enkelte ganger at veldig mange oppgaver er relatert til krisehåndtering. Dog er jeg veldig klar over at våre kriser på hjemmebane ikke er sammenlignbare med de utfordringene våre rådgivere møter. Eller de som vår regjering og helsemyndigheter må håndtere i disse dager. Men erfaring og kunnskap kan overføres, om noe nedskaleres litt.

Informasjonsvakuumet må tettes, usikkerhet og ryktespredning må unngås under kriser. Å kjenne sin egen organisasjon og kultur, målgruppen og omgivelsene man daglig operere i, vil være av stor betydning. Denne innsikten er viktig når du formidler og skal få gjennomslag for ditt budskap. Selv om det nok må gjentas mange ganger, i flere kanaler.

Her er mine fem tips (mulig noen også kan anvendes hos Familien AS):

1. Husk dine egne ansatte først!
2. Vær åpen så langt det lar seg gjøre.
3. Ta ansvar, og gi et korrekt bilde av situasjonen.
4. Vær løsningsorientert og ikke minst:
5. Vis omsorg.

Klisjeen er sann: Se mulighetene

Det er krevende å stå i en krise. Det er derfor viktig at belastningen fordeles og at de som står i frontlinjen avlastes. Sosial støtte fra kollegaer, bistand fra verneombud og tillitsvalgte er også viktige ressurser å ta i bruk i arbeidet.

Ser man krisen som vendepunktet man klarer å håndtere, kan man komme styrket ut av det. En krise byr ikke bare på hindringer, men også muligheter.

For alle oss i Akan kompetansesenter gir det stor mening når vi kan bistå en leder i forkant av den viktige samtalen, og resultatet er hjelp, bistand og nye muligheter for en ansatt.

For meg, som mamma, gjør det godt å kommunisere med barna, forstå hverandre og stå sammen.

Så ikke frykt ditt eget budskap, stå stødig gjennom krisen og se mulighetene.

Og del gjerne ut klemmer, når en-meter’n ikke stopper deg 😉