Jeg, en drikkepresser!

Publisert: 27.02.2015

Så satt vi der, da. En god kollega og jeg. Som har fått et ‘Pompel og Pilt’-forhold grunnet mange og lange reiser sammen rundt i det norske arbeidsliv. Men denne gangen skulle vi på kombinert fagtur og sosial tur til det store utland.

Vi skulle til Berlin. Noe jeg hadde sett frem til, siden det er en av de mest spennende byene jeg vet om. Jeg var i delemodus. Ville vise frem steder og gi gode opplevelser. Min kollega hadde ikke vært der like mye som meg. Én av tingene jeg gledet meg til var å introdusere noen spennende smaksopplevelser for henne. Vi hadde diskutert øl og vin tidligere, både på godt og vondt. Hadde til og med prøvd noen ølsorter og litt vin på våre turer (Akan er ingen avholdsorganisasjon, dette bare som en liten påminnelse). Jeg hadde noen helt klare tanker om hva jeg ville introdusere; spennende hveteøl. Eller hva med Berlin-spesialiteten øl med fruktsaft. Alkoholsvakt og godt. Mye bedre en det høres ut som, tro meg.

Det interessante skjedde i det jeg lanserte noen av mine planer på flyet. Hun var blid og interessert og imøtekommende, som alltid, men det var et lite ‘men’ her. Eller et ganske stort et, egentlig. Det var at hun som et sosialt eksperiment hadde bestemt seg for og ikke å drikke alkohol dette året.  «Hææ, men vi skal jo, hva med turen? Tenk hva du går glipp av!»

Jeg må innrømme at jeg kjente på en forbausende skuffelse, men hvorfor?

Plutselig var jeg en drikkepresser – og så meg, som har snakket om drikkepress som sosialt fenomen på Akankurs i mer enn ti år! Snakk om å tråkke ut i det med begge beina. Det hjalp ikke akkurat at hun lo, men hun så litt lei seg ut også, selv om det kanskje kun var noe jeg innbilte meg.

Drikkepress, noe så negativt, tenk å utøve drikkepress overfor noen jeg setter pris på og har et flott arbeidsfellesskap med. Hvor lett var det ikke å gå i denne fellen? En veldig nyttig opplevelse, egentlig. Sett i kontekst, men også oppklarende knyttet til alkoholens ubevisste plass hos meg. Meg, liksom!

Drikkepress er interessant. Men det å velge å ikke drikke alkohol i vår kultur er også interessant. Faktisk er det å velge å ikke drikke alkohol utenfor normalen. Andelen som ikke drikker alkohol er om lag ti prosent av dem over 18 år. Den organiserte avholdbevegelen er i sterk tilbakegang, og medlemsmassen har en høy snittalder. Flere av organisasjonene har også endret fokus i retning av livsstil og måtehold. Drikkepress har nok ofte sammenheng med ritualer, skal du ikke være med i ritualet?  Det er få ting som er så rituelt som alkoholbruk. Riktig glass, riktig mat, tid og sted. Som en med annen kulturbakgrunn sa i en av våre studier: «Det var ikke så lett å sitte og skåle med tekoppen. Mens de andre klirret med glassene over hodet på meg.» Og det er jo så godt; kjenner du ikke den fantastiske smaken, eller som Aftenpostens vinguru Geir Salvesen skriver i en anmeldelse. «Det smaker som et dampende harem i heten.»  (Fekjær, 2008).  Eller andre smaksbeskrivelser som svidd lær eller en touch av hønsemøkk. Flott, ikke sant? «Skål», «så svinger vi på seidelen igjen». Men kjenner vi forskjell på smak? For eksempel på øl med og uten alkohol? Lederen for Folkeaksjonen for pilsen gjorde ikke det på en blindtest på riksdekkende radio. Prøv selv. For det er vel smaken vi er ute etter?

Noe jeg synes er både spennende og pussig er hvorfor man må redegjøre for hvorfor man velger å ikke drikke. Fortell meg om andre ting man må redegjøre for hvorfor man velger å ikke gjøre. Blir denne annerledesheten truende, er man en moralist bedre enn andre, eller blir denne deltakelsen i felleskapsritualene beviset for at du virkelig er en av oss.  Jeg har møtt avholdsfolk som ikke drikker fordi de ikke liker smaken. Punktum. Andre har helsemessige begrunnelser. Eller religiøse eller politiske motiver for ikke å bruke alkohol. Selv er jeg svak for noen av gamlekara som sier de er politiske avholdsfolk. De valgte å ikke drikke fordi alkohol virker undertrykkende og hemmende på folks liv og atferd. Realt standpunkt, spør du meg.  Og selvfølgelig møter jeg folk som tidligere har hatt et alkoholproblem. Men her ser jeg også en rask krysskobling. Å ikke drikke tolkes lett som at man tidligere har hatt et problem. Vi trenger lit mental opprydding her.

Hvordan gikk det så med turen vår? Det ble en liten sport å jakte på gode alkoholfrie alternativer. Her har tyskerne kommet langt. Noen skuffelser ble det. Noe ikke bare luktet landbruksavfall, men smakte det også. Men noe var helt fantastisk. Alkoholfri hveteøl fra noen av de kjente bryggeriene; helt topp.

Satte det en demper på stemningen eller forringet turen?  Nei.

Er vi like gode venner? Nja ….


Skrevet av: Jarle Wangen

Jarle Wangen er seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.