Kasino, champagne og stiletthæler | Akan.no

Kasino, champagne og stiletthæler

Kvinner spiller spill, ja både dataspill og pengespill, og kvinner drikker alkohol! Tro det eller ei – spill er ikke bare en «guttegreie», og det er mange år siden rusmidler i Norge var en del av menns sosiale ritualer alene. Når kvinner tar innpå menn i forbruk, ser vi samtidig en rekke sosiale og helsemessige endringer.

Eksempelvis blir flere norske kvinner innlagt på sykehus med skrumplever og alkoholisk leverskade (2), og stadig flere kvinner ringer Hjelpelinjen med problemer relatert til kasinospill (1). Veien fra bruk til avhengighet er kortere for kvinner enn for menn, og mange kvinner er i tillegg ensomme i sin sykdomsutvikling (2). Og mens kvinnene ser ut til å innhente «kjønnsgapet» til menn, er menn overrepresentert i rusbehandling. Temaet er verdt å diskutere – sammen.

Internasjonale studier på kjønnsforskjeller innen avhengighet kom først i gang på 1990-tallet. At vi kom sent i gang med forskningen har resultert i at vi henger etter med gode behandlingstilbud tilrettelagt for kvinners behov (2). Det samme kan vi tenke gjelder forebyggende tiltak. Det at terskelen for kvinner til å søke hjelp for et rus- eller spilleproblem er høyere enn for menn kan handle om flere ting. Vi tenker oss redselen for å miste omsorgen for barn, og skam og tabu knyttet til å være en «dårlig mor» eller omsorgsperson. Tabu og fordommer er en utfordring innen rus- og avhengighet generelt. Og det hevdes at det er enda verre for kvinner enn for menn å innrømme at kontrollen på forbruket svikter. Men skal vi fortsette å la skam og tabu være årsak til at kvinner kommer sent i behandling?

Mens jeg skriver faller blikket på en nylig utgitt artikkel i kvinnebladet KK (3). Med overskriften «Jeg er en alkis». Den godt voksne sosialantropologen Gunn-Helen Øye, fremstår trygg og avklart i sitt tidligere og nåværende forhold til alkohol. Der hennes manglende kontroll på alkoholforbruket gjorde henne syk, holder hun seg i dag helt unna alkohol etter behandling. Historien er skrevet i dagligdags tale, men ord som «alkis» og alkoholikere hører fortiden til. Jeg synes journalisten bommer med språket. Rusfaglig snubles det også ofte i valg av ord og begreper som fremmedgjør og skaper distanse. «Rusmisbruker, tidligere rusmisbruker». Hvem vil identifisere seg med disse begrepene? For å hindre tabu og fordommer må vi øve språket og finne ordene som inviterer til dialog og samhandling på tvers av kjønn, generasjoner og kultur. Rus- og avhengighetslidelser er sammensatte lidelser, der medvirkning er viktig for å bli frisk. Forebygging og behandling skjer i dialog mellom fag og bruker eller pasient, og mye handler om motivasjon til endring. Språk er makt og kan holde nede, eller gi styrke til å reise seg og gå videre.

«Utad var hun den kule dama som feiret suksessen med champis. Hjemme var sosialantropologen den slitne mammaen som drakk Martini av et kaffekrus ved sandkassen. Det gikk så fryktelig fort. Fra å mestre jobb og småbarn med et glass vin på tirsdag og en salgsfest på torsdag – til alt bare dreide seg om en ting: Å drikke» (3). I en nyere studie av psykologspesialisten Sonja Mellingen, Stiftelsen Bergensklinikkene «A woman left lonely» (2) fremheves den økte sårbarheten kvinner har (jfr menn) for å utvikle uønskede medisinske og sosiale konsekvenser av rusbruk, misbruk og avhengighet. «Det ser ut til at kvinner i større tempo forserer de ulike stadiene i en problemutvikling, og at de på kortere tid går fra vanlig bruk til den første behandlingsepisoden», skriver Melling, og referer til amerikansk forskning fra 2010.

Kvinner drikker alkohol og kvinner spiller. Kvinner gleder seg over det, og kvinner blir syke av det. Skal vi fortsette å la kvinner med rus- eller spilleproblemer lide i stillhet? Kvinner må ses og høres. De må delta i utviklingen av målrettede forebyggende tiltak, og gode tilpassede behandlingstilbud. Jeg ønsker å spre mer kunnskap og stimulere til åpen diskusjon om hvordan vi skal møte helsetrusselen som følge av økt alkoholforbruk, og en spillbransje i vekst. I et språk som ikke moraliserer, men fremmer dialog og motivasjon til å endre kurs. Sammen!

Ps!

Mens vi først er inne på temaet: Forskning viser at Balance gjennomføres av flere kvinner enn menn. Kanskje fordi det er et program man kan følge anonymt? Ved hjelp av Balance kan man sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner, les mer om Balance her

Videre er www.spillbehandling.no et fjernbasert behandlingstilbud der henvisning fra lege ikke er nødvendig. Lavere terskel for å søke hjelp for spilleproblemer finnes ikke! Tilbudet driftes av Sykehuset Innlandet HF.

Kilder:

  1. Lotteritilsynet, februar 2016. «Hjelpelinjen – Er spill blitt et problem?» samtalestatistikk 2015
  2. Melling, Sonja. «A woman left lonely – En studie av kvinner om alkohol, avhengighet og relasjon i behandling» Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012
  3. http://www.kk.no/livet/gunn-helen-øye-jeg-er-en-alkis-37112

Skrevet av: Ine Weum

Ine Weum er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning innen bedriftshelse, rus, spill og avhengighetsproblematikk.