Her sitter jeg på hjemmekontor i denne rare koronatiden. På facetime snakket jeg nylig med en venn som jobber i helsevesenet. Jeg spurte hvordan det går på jobb; «Det gjør noe med deg når selv lederen din feller noen tårer, men vi bretter opp ermene, står sammen som et team og gjør det vi kan for å redde liv.»
I disse dager er de alle fleste av oss i et slags unntaksmodus. Vi vet ikke hvor lenge, men vi vet det ikke er over i morgen. Og det er ikke over om en uke. Tallet på permitterte øker dag for dag, og det vil komme oppsigelser. Noen virksomheter har gått konkurs, og flere kommer til å gjøre det.
Noen risikerer egen helse for å utføre samfunnskritiske funksjoner på vegne av oss alle. Mange av oss gjør vår del av dugnaden og sitter nå på hvert vårt hjemmekontor; på soverom, ved kjøkkenbord, i sofaen og til og med i boden om vi må. Vi forsøker å gjøre jobbene våre så godt vi kan og tilpasse oss «den nye hverdagen». Midt oppi dette har vi med oss bekymringer for egen og andres helse, for fremtidig arbeidsmuligheter og for økonomien fremover. De aller fleste kan kjenne på rådvillhet, usikkerhet og frustrasjon.
Lederen din fortjener en klapp på skulderen
Husk at lederen din er i akkurat den samme situasjonen og har de samme bekymringene som deg. Lederen din sitter ved spisebordet mens barna er hjemme fra skolen, ektefellen er i karantene, og har kanskje familiemedlemmer som er smittet og syke. Samtidig skal du og dine kolleger ledes. For vi trenger ledelse i en tid hvor vanlige arbeidsrutiner brytes og må formes på nytt. Fra hjemmekontoret skal arbeidsmiljøet ivaretas samtidig som ansatte skal informeres om permitteringer, og noen vil kanskje etter hvert få beskjed om oppsigelser. Det er ikke noe lederen din gjør med et lett hjerte.
Ukentlig får jeg bekreftet at det er mye omsorg hos norske arbeidsgiver. På vår veiledningstelefon blir jeg ukentlig både rørt og imponert over hvor langt mange arbeidsgivere er villig til å strekke seg for at du og dine kolleger skal ha det bra. Når jeg snakker med ledere som mistenker eller vet at en medarbeider har utfordringer med rus eller spill, så har de aller fleste ikke vært i en slik situasjon før. Din personlige krise, blir også en krise for leder. Da skal du vite at de aller fleste lederne jeg snakker med, utrykker at de er bekymret for deg, og de kan kjenne på maktesløshet og håpløshet. Men de ringer fordi de ønsker å finne ut hvordan de kan være til hjelp, støtte og å legge til rette for at du skal få det bra, samtidig som de skal ivareta arbeidsmiljøet, den daglige driften, sikkerheten på jobb, og forholde seg til regelverk og lovverk. De forsøker å håndtere krisen så godt de kan.
Bry deg om lederen din
Det florer av tips og råd for god digital ledelse om dagen, men her kommer et tips til deg som medarbeider. Vi har alle et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø, også når arbeidsmiljøet er digitalt. Husk at lederen din er en del av arbeidsmiljøet, og de er også mennesker som blir berørt og bekymret. Lederen din bryr seg om deg, så bry deg om lederen din. I disse dager oppfordrer jeg oss alle til å også spørre våre ledere hvordan det går. Gi dem positiv feedback, skryt litt av dem. Det fortjener de!