«Mary Jane» var ikke en kollega …

Publisert: 14.02.2014

«Vurderer å teste AM-2233, får gratis prøve. Noen her som har erfaring med det? Hvordan er effekten, og hvordan er det best å ta det?» Sitatet er tatt fra et nettforum, og gir innblikk i en diskusjon om effekter, doseanbefalinger og leverandører. «Sence», «Smoke», «ChillX» og «Mary Jane» er navn på nyere syntetiske cannabinoid produkter som i pulverform blir solgt under navn som JWH-018, JWH-122, JWH-073 og AM-2233.

Som rådgiver i Akan er jeg, naturlig nok, spesielt interessert i rus- og avhengighetsproblematikk. Jeg er lydhør med hensyn til forskningen, samfunnet og arbeidslivets behov for kunnskap. I ulike virksomheter, på tvers av bransjer, er det behov for råd og veiledning både i forebyggende og helsefremmende arbeid, og ikke minst ved oppfølging av ansatte med et rusproblem. Når det gjelder syntetiske illegale stoffer, må jeg se i øynene at jeg stadig løper et skritt etter med kunnskap, og jeg er ikke alene om det.

Som rusmiddel fikk syntetiske cannabinoider først internasjonal oppmerksomhet rundt 2004. Altså er det et relativt nytt fenomen uten lange historiske røtter i vårt samfunn. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling, både når det gjelder utvikling av nye psykoaktive stoffer, og nye former for markedsføring. Forskerne ønsker å holde øye med utviklingen, og Akan er avhengig av oppdatert kunnskap. Arbeidslivet må ses i sammenheng med utvikling og endringer i det øvrige samfunnet. Det som bekymrer meg er at cannabis og syntetiske cannabinoider ofte forveksles hos dem jeg møter ute i arbeidslivet. Holdninger til hasj, og «uskyldig» hasjrøyking basert på 1960-tallets hippiekultur, kan lett forenkle den virkeligheten vi har i dag.

Syntetiske cannabinoider er i dag billig, lett tilgjengelig, og gir langt sterkere rusvirkning i små doser enn hva organisk cannabis gir. Flere av «produktene» gir ingen utslag på tester og avgir heller ikke lukt. Gjennom internett er det utviklet en virituell ruskultur, der de forskjellige aktørene eksperimenterer og holder hverandre oppdatert på virkning, leveranser og bruk. Nettbutikkene driver ofte aggressiv markedsføring av sine produkter, og etterligner markedsstrategier fra den legale økonomien. De opererer med kvantumsrabatt, tilbudsordninger, personlige avtaler, leveringsgaranti, kundeservice og fleksible betalingsordninger.

Syntetiske cannabinoider er en av flere grupper stoffer som går under betegnelser som «designer drugs», «nye psykoaktive stoffer», «research chemicals» og «legal highs». Felles for disse stoffgruppene er at de i Norge ikke er lovlige å innføre, besitte, bruke eller omsette. Stoffer som ikke er oppført på narkotikalisten vil i utgangspunktet være underlagt legemiddelloven. Fra 14. februar 2013 er syv undergrupper av syntetiske cannabinoider regulert i ny narkotikaforskrift (SIRUS, 2013).

På veiledningstelefonen til Akan i perioden 2002 til 2012, utgjør i gjennomsnitt halvparten av samtalene som omhandler narkotika bekymring rundt ansattes bruk av cannabis, og særlig hasj. Cannabis (fellesbetegnelse for hasj, marihuana og cannabisolje) har de siste 40 årene vært det mest utbredte illegale narkotiske stoffet i Norge, og da spesielt hasj. Tall fra SIRUS viser at bruken er høy blant unge menn under 30 år, men at det samtidig har vært en svak nedgang i ungdomsgruppen de siste årene. Nyere forskning forteller også at cannabis utgjør en ikke ubetydelig utfordring generelt i den voksne befolkningen, særlig blant menn.

Fordi cannabis er en type narkotika i endring, og det er et voksende marked av mer tilgjengeliggjorte syntetisk framstilte cannabinoider som det er mer begrenset kunnskap om, ønsker Akan å se nærmere på hvilke konsekvenser denne utviklingen har for arbeidslivet. Som rådgiver ønsker jeg å ha en proaktiv holdning til de ulike fenomener innenfor rus, slik at jeg kan gi kunnskapsbaserte råd og god veiledning overfor virksomhetene. Samtidig ser jeg at mye av arbeidet må gjøres internt i de ulike virksomhetene, ved å skape åpenhet og diskusjon rundt temaet rus- og avhengighetsproblematikk. Virksomhetenes HMS-krav, IA-avtalens intensjoner, og et overordnet mål om å skape helsefremmende arbeidsplasser, gjør at Akan til enhver tid jobber aktivt for å kvalitetssikre og tilpasse Akan-modellen i takt med endringer i samfunnet.

Jeg ønsker nyere forskning velkommen, slik at vi kan unngå at arbeidstakere mister jobben på grunn av gale rusvalg. Valg av rusgivende produkter basert på mangelfull kunnskap og aggressiv og misvisende markedsføring.

Kilder: SIRUS Rapport, 2/2013
Sandberg og Pedersen «Cannabiskultur», Universitetsforlaget 2010


Skrevet av: Ine Weum

Ine Weum er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning innen bedriftshelse, rus, spill og avhengighetsproblematikk.