Når helsa svikter, er jobben viktig

For mange virker det utrygt å involvere arbeidsgiver når helsa svikter. Men akkurat da er det kanskje desto viktigere?

Å være i jobb er viktig for de fleste av oss. Det gir trygghet, en sosial plattform og stabil økonomi. For mange virker det utrygt å involvere arbeidsgiver når helsa svikter. Men når helsa svikter, er kanskje det desto viktigere? Når vi av ulike årsaker ikke lenger fungerer på topp, trenger vi å se nytt på mulighetene til fortsatt å jobbe.

I jobben min som rådgiver i Akan kompetansesenter har jeg daglig samtaler med ulike virksomheter, og det slår meg hvor mye vilje det er til å hjelpe. Mye av min jobb er å se på muligheter for fortsatt å stå i jobb når arbeidsforholdet er vanskelig, og det handler om rus eller spill. I den forbindelse er det naturlig for ledere og kollegaer å ringe oss.

Hvordan kan vi bygge en god bro mellom den ansatte som synes det er utrygt å involvere arbeidsgiver, og arbeidsgiver som ønsker, men lurer på hvordan best mulig hjelpe?

Bytt ut rus med migrene – hvordan blir problemet da håndtert?

De som kjenner best til hva som skal til for å komme ut av et rus- eller spilleproblem, er de som jobber med det. Hjelpeapparatet, bestående av leger, psykologer, sosionomer og sykepleiere i tverrfaglig behandling, har kompetanse på kompleksiteten som ligger i en rus- eller spillelidelse. Behandlere her erkjenner at det å stå i arbeid er god rusbehandling. Både arbeidsgiver og den ansatte kan ha nytte av behandlerens kompetanse når et arbeidsforhold blir vanskelig. Så hvordan kan vi åpne opp for samhandling og dialog? Mellom den som trenger hjelp, den som ønsker å hjelpe og den som har god kompetanse på rus- og avhengighetslidelser?

La oss si det handler om noe annet. Ta for eksempel migrene. De fleste av oss synes nok det er lettere å snakke om smertene forbundet med migrenen, enn smertene forbundet med rusavhengigheten. Det er kanskje også lettere å få aksept for tilrettelegging av jobbsituasjonen når vi har migrene? Nevrologen kan gi råd om tilpasninger i jobbsituasjonen. På lik linje kan rusbehandleren gi råd, gitt at det gis åpning for det, tenker jeg.

Vi må samarbeide på tvers

De virksomhetene som jobber godt forebyggende, legger vekt på trygghet og tillit i arbeidsmiljøarbeidet. De setter rus- og avhengighet på agendaen, og skaffer seg nok kunnskap til både å kunne snakke om det, og til å kunne strekke ut en hånd når helsa svikter. Akan-modellen, slik den skal fungere i dag, handler om det. Å etablere en forutsigbar kultur og et godt arbeidsmiljø.

Når helsa svikter og en ansatt trenger hjelp, er jeg opptatt av å etablere en konstruktiv åpenhet og et reelt samarbeid mellom virksomheten og behandlingsapparatet, slik at den som sliter får rett hjelp og fortsatt kan jobbe. Det krever litt av alle parter. Ikke minst av den som merker at alkoholen eller spillingen tar for stor plass i livet.

Som rådgiver opplever jeg at muligheten til å reetablere et velfungerende arbeidsforhold ofte ligger i samspillet og dialogen mellom arbeidsgiver, pasient og behandler.

Hvis du vil lese litt mer om dette, kan du laste ned denne. Her forteller blant annet Nina Elliot Kvamsdal, som hadde rusproblemer, om hvor viktig samhandling og dialog var i hennes ettervern og tilfriskning. Når helsa sviktet, var jobben viktig!