Ny rusreform: Fra straff til hjelp

Forrige uke la regjeringen fram forslag til ny rusreform – Fra straff til hjelp. Noen sier den er etterlengtet, andre frykter den er starten på legalisering. Men hva betyr reformen for arbeidslivet?

Med den nye rusreformen, som foreslår å avkriminalisere narkotikabruk, ønsker helseministeren å vende ryggen til gamle holdninger og stigma for godt. Mennesker skal ikke lenger straffes ved bruk og besittelse av en mindre mengde narkotika til eget bruk, men møtes med helsehjelp, behandling og oppfølging. Formålet er å senke terskelen for å be om hjelp, gi hjelp og å få hjelp. Frykten ved avkriminalisering er at det kan føre til mer liberale holdninger og økt bruk, særlig blant unge. Hva det vil føre til for arbeidslivet er vi usikre på, men vi har to oppfordringer dersom forslaget blir vedtatt.

To oppfordringer

Avkriminalisering, ikke legalisering

Den første oppfordringen går til myndighetene, politikere og alle som debatterer temaet; betydningen av og forskjellene ved avkriminalisering og legalisering må formidles tydelig. Vi opplever at mange er usikre på betydningen av begrepet avkriminalisering, og blander det med legalisering som vi hører fra andre land, særlig USA. Avkriminalisering betyr at bruk, kjøp og besittelse av en mindre mengde narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffes etter straffeloven, men fortsatt være ulovlig. For den som blir tatt med en dose til eget bruk skal helsehjelp være veien videre, ikke straff. Avkriminalisering er altså ikke det samme som legalisering, selv om vi hører begrepene blir brukt om hverandre.

Tydelig holdning til narkotikabruk

Den andre oppfordringen går til arbeidslivet. Reformen vil mest sannsynlig gjøre det enda viktigere å ha en tydelig holdning til bruk av narkotika som en del av virksomhetens policy. Vi kan ikke utelukke at avkriminalisering kan føre med seg noen ulemper for arbeidslivet, for eksempel i form av mer liberale holdninger til bruk, og dermed også økt bruk. Narkotika er imidlertid fortsatt et ulovlig rusmiddel, noe som må kommuniseres til ansatte. Videre må policyen beskrive hvordan det skal reageres på narkotikabruk i jobbsammenheng og i fritid. Vet de ansatte at arbeidsplassen ønsker å tilby hjelp, så sant det lar seg gjøre, bidrar det til større åpenhet og dermed mulighet for å komme tidligere inn med hjelp.

Hvorfor er dette et tema for arbeidslivet

I 2020 handlet 1 av 4 veiledningssamtaler vi mottok fra arbeidslivet, hvor rusmiddelet var kjent, om narkotika. Det var en økning på 43 % fra året før. Dette kan det være flere grunner til, men uavhengig av årsak viser henvendelsene at narkotika er til stede i norsk arbeidsliv, og at mange arbeidsgivere ønsker å hjelpe ansatte med slik bruk.

Vi vet at altfor få søker behandling eller annen hjelp for sitt narkotikaproblem. Narkotikabruk i arbeidslivet oppdages ofte av at den ansatte bryter arbeidsreglementet eller virksomhetens policy. Et slikt brudd er med andre ord ofte veien inn til hjelpeapparatet. Det gir leder mulighet til å snakke med den ansatte og skape forståelse for hva som har skjedd, hvor stort problemet er og å tilby hjelp.

Å forebygge og håndtere narkotikaproblematikk på arbeidsplassen er sosial bærekraft, som bidrar til å hindre utenforskap. Bærekraft handler om å ivareta behovene for oss som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Flere av FNs bærekraftsmål dreier seg om sosiale forhold, som delmål 3.5. «styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol».

I undersøkelser blant ansatte gjennomført av FHI, svarer majoriteten at de ønsker tydelige retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng, både i og utenfor arbeidstiden. Det er naturlig å tro at ønsket om tydelige retningslinjer også gjelder narkotika.

Ved å kommunisere en tydelig avstand fra narkotikabruk, samtidig som man tilbyr hjelp til ansatte med narkotikabruk så langt det lar seg gjøre, tar du samfunnsansvar og har en god personalpolitikk. Flere av virksomhetene vi kjenner gjør dette i dag.

Forslaget til rusreformen skal behandles i Stortinget denne våren, og siste ord er nok ikke sagt i denne saken.