Om å ha et religiøst forhold til alkohol

Ja, jeg kan innrømme det med en gang: Jeg er fra den «bløde kyststribe» der salme- og bibelvers kommer inn med morsmelka. Og der vi har hørt historien om Jesus som mettet mange med en brødskalk og gjorde vann til vin.

Bacon, børst og bobil

Jeg vokste imidlertid opp i en familie med et avslappet forhold til både kirkegang og salmesang, og en far som mente at rødvin og rødbetesaft var like god medisin mot blodmangel, og hadde stor tro på at en «gammel dansk» gjorde underverker for å fordøye feit julemat. Ja, han var sågar en smugler. Han hadde bobil, og tok gjerne danskebåten fra Kristiansand til Hirtshals for å handle kjøtt, vin og sprit. Men han konsumerte ikke mer enn at han glemte å tømme bilen for drikkevarer mellom de gangene har reiste over. Det fikk jeg smertelig erfare en førjulstid jeg var med ham på handletur. Jeg valgte å GÅ i land, for å slippe å oppleve pinlig øyeblikk. For hadde han blitt stoppa i tollen og tollerne hadde tatt en titt i de ulike skuffer og skap i bobilen, hadde han nok ikke kunne feire jul hjemme. For der lå nemlig varer fra ymse overfarter …

Jeg har med andre ord lært meg at det er OK å handle taxfree. Men av egen erfaring at det er tryggest å holde seg til kvota. Jeg følger dermed nøye med nå, i disse forhandlings- og budsjettider. Jeg kan observere at sinnet i FrP har blitt tent etter at KrF i budsjettforhandlinger har forhandlet bort ordningen med at man i taxfreen kan bytte bort tobakk mot to flasker vin. Mens vi ikke-røykere til nå har kunnet ta med oss to ekstra vin eller øl i bytte mot tobakken, ønsker KrF å gå tilbake til gammel ordning. Til glede for min storesøster som kun ønsker seg rulletobakk til jul. Hun har lidd under denne ordningen, for jeg har til nå tenkt mer på egen vin-kvote og ikke ofret noe av denne for tobakk til henne. Total mangel på søster-solidaritet! Eller kanskje nettopp det?

Vinflaskene som velta regjeringa?

Det er til å undres over at to flasker vin kan bli et være eller ikke-være for en flertallsregjering, slik det fremstilles i media. Som en kunde i taxfreen på Gardermoen sa til Aftenposten: «Vi er vel litt for bortskjemte i dette landet når to flasker vin kan bety så mye».

Men de to partiene som nå strides, har samtidig bidratt til at Akan kompetansesenter har fått tilbake de 2 millionene i driftsmidler som var kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett. FrP har argumentert godt i komiteen og i sine merknader for den betydningen Akan kompetansesenter har for å forebygge rus- og spillproblemer i arbeidslivet, og KrF har brukt sin innflytelse som vippe-parti i vår favør.

Vi ser at de partier Akan har vært i dialog med for å få opphevet kuttforslaget, har sett betydningen av Akans arbeid og kompetanse. Det er mye dyrere å reparere enn å forebygge.  Og selv om mediene i det siste har fråtset litt i avsløringene om at partiene på stortinget bevilger seg selv store summer for å arrangere festlige lag mens offentlig ansatte må betale julebordet sitt selv, så snakker de varmt for moderasjon i embeds medfør og at det må tilbys gode alternativer til vin når middagen serveres. Som politikere med innsikt i både samfunnsøkonomi og helseskader, ser de helt klart gevinsten i å ha fokus på rus- og spillavhengighet i arbeidslivet.

I denne sammenhengen blir nok et par flasker vin til eller fra i taxfreen ren symbolpolitikk. Men det er klart det fenger når budsjettforhandlingene ligger så tett oppunder jul, julebord og julehandel.