På jobben hjelper vi barna

Publisert: 19.08.2019

Hva mener jeg nå med det da? Jo, at arbeidsplassen hvor de fleste voksne menneskene befinner seg, er en viktig arena for å forebygge, skape endring og synliggjøre et eventuelt rus- og spillproblem. Kunnskap og bevissthet om temaet kan bidra til et åpent og ivaretagende arbeidsmiljø.

 

Familien organiserer seg rundt problemet

Rus- og spillproblematikk er et tabubelagt område fordi det aktiverer både skyld og skam. Rus- og spillavhengighet viser seg ofte i familien lenge før det oppdages på jobben. Og familien på sin side prøver i det lengste å skjule dette for omgivelsene. Det blir familiens tunge hemmelighet. Det meste organiserer seg gjerne rundt problemet hvor noen ubevisste regler oppstår:

  • Ikke snakk om det (problemet)
  • Ikke føl (holder ofte følelsene inni seg)
  • Vær lojal (også når lojaliteten ikke er fortjent)
  • «Ikke vekk bjørnen som sover» (en går på gummisåler)

 

Intensjonen er god. Vi gjør det for å verne om den som sliter – som vi er glad i – og for å opprettholde familiens «ære». Men det har en pris, ikke minst for barna. Barna i en familie, hvor et familiemedlem strever med rusutfordringer, har tendens å innta ulike roller i familiesystemet:

  • Familiehelten er den som blir ansiktet utad. Flink, pliktoppfyllende og ansvarsfull. Hensikten er å gi familien respekt og dempe familiesmerten.
  • Klovnen er han eller hun som komme med den forløsende kommentaren for å lette på en ubehagelig og spent stemning
  • Det stille barnet er den som trekker seg tilbake på rommet for ikke å være til bry, men som får med seg det meste av det som skjer.
  • Syndebukken er den som ofte skaper uro for dermed å ta oppmerksomheten bort fra problemet

Dette er roller vi alle går inn og ut av – og vi kan ha ulike roller til ulike tider. Men der hvor rus- og spillproblematikk forekommer, forsterkes disse rollene. Felles for rollene er et indre følelsesmessig trykk i form av redsel, sinne, sårhet, forvirring og skyld.

 

Arbeidsplassen som arena

Arbeidslivet har en unik mulighet til å bruke arbeidsavtaler, regelverk, kjøreregler og arbeidslivsarenaer til å se sine ansatte og følge opp bekymringer. Vi vet at å kombinere rusbehandling og arbeidsliv er unikt i rehabilitering og endring av atferd.

Det er viktig at arbeidsplassen ikke går inn i etterretningstjenesten og leter etter de som har rus- og spillutfordringer. En bevissthet når det gjelder dynamikken beskrevet over, tror jeg er nyttig. At arbeidsplassen har tydelige kjøreregler til rus og spill vil kunne forebygge, men også synliggjøre et eventuelt rus- og spillproblem.

Da må vi våge å bry oss og si ifra når retningslinjene brytes.

I Akan kompetansesenter definerer vi et rus- og spillproblem «når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller på jobben. Når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken. Når bruk av rusmidler får helsemessige konsekvenser».

Psykolog ved Borgestadklinikken og nestor innen fagfeltet, Frid Hansen, har tidligere sagt: «Det er et problem når din glede blir min plage». Det betyr at vi har lov til å reagere når noen setter seg utover det vi har blitt enige om som en akseptabel adferd. Det å bry seg, er i denne sammenheng, like mye å bry seg om.

Klarer vi å komme tidligere inn, hjelper vi også de mest sårbare, nemlig barna.
For igjen å sitere Frid Hansen: «Leveren til mor og far tåler mye mer enn et barns sjel»

 

Litt fakta for de som liker det:

Akan på 1-2-3 handler om:
1. Kjøreregler som er kjent og forankret
2. Ansatte som våger å reagere og ledere som agerer
3. Gi et tilbud om støtte og hjelp til de som har et problem

 

Erfaringer fra Akan-avtaler:
Basert på 385 individuelle Akan-avtaler: (30% kvinner og 70 % menn)

  • 9,5 % av avtalene inngått ved at den ansatte ba om hjelp
  • 29 % av avtalene inngått som følge av «den nødvendige samtalen»
  • 61 % av avtalene inngått som følge av brudd på policy/arbeidsreglement
  • 87 % av personene med Akan-avtale var fortsatt ansatt i virksomheten ved årets utgang

 (Questback fra CRM, Akan kompetansesenter 2016)

 


Skrevet av: Hasle Løchen

Hasle Løchen er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Løchen har vært ansatt ved kompetansesenteret i 14 år, og har lang erfaring med å bistå norske virksomheter i rusmiddelspørsmål. Løchen har tidligere jobbet i behandling av rusmiddelavhengige og som familieterapeut.