På tide å våkne!

«Når jeg oppdaget pengespill på internett, det var som… himmelen! Automatene var kulere, lyden, lyset, alt mulig. For en spilleavhengig var det som å gå inn på sirkus, julaften og alle høytidsdager samtidig. Og det er nå jeg virkelig begynner å tape. Hundrevis av kroner hvert sekund.»

Sitatet er fra Akan kompetansesenters prosjektrapport «Problematisk spilleadferd i arbeidslivet» (Dahlgren, 2012). Det forteller litt om de utallige effektene i spillene, følelsene som settes i gang hos en som spiller, og tilgjengeligheten til spill i vår tid.

50.000 personer har problemer med gambling i Norge i følge Helsedirektoratet. Halvparten av disse er i jobb. Mange er gift og har barn. Depresjon, selvmordstanker og angst er psykiske lidelser som går hånd i hånd med pengespillproblematikken. Når vi tar med de pårørende, ja da er mange berørt. Akan kompetansesenter får ukentlig flere henvendelser fra bekymrede ledere og kollegaer, som er bekymret for pengespillproblematikk hos en medarbeider.

En lottokupong og et skrapelodd i ny og ne.
Før jeg begynte å jobbe med spilleproblematikk må jeg innrømme at jeg ikke var klar over hvor stor spillindustrien er, veksten, økonomien, de ulike aktørenes interesser, og heller ikke hvordan spillene utvikles og markedsføres. Litt naivt, mener nok enkelte, når pengespill og nettspill er så vanlig, og reklamen florerer. Jeg hadde jo hørt uttrykket «å spille seg fra gård og grunn», og lest om lovforbudet mot pengespill i Norge. Men jeg har vokst opp med tipperesultater og Lottotrekning på NRK, og aviser med tips og trekninger – uten å reflektere noe særlig over at gevinstene vokser, og uten å stille spørsmål til om hva som er lov, ikke lov, eller hva resten av pengene går til når gevinstene er fordelt. I møte med mange, skjønner jeg at jeg ikke er alene om ikke å ha fulgt helt med på hva som egentlig skjer. De fleste av oss slenger inn en lottokupong, kjøper et skrapelodd i ny og ne, mange spiller nettspill uten å ha noe problem med det, og uten å tenke noe mer over det.

Mange får store problemer
Det jeg nå vet, etter å ha satt meg bedre inn i spillverdenens ulike problemstillinger på godt og vondt, bekymrer meg. Nettet er åpent til alle døgnets tider, pengene fra spillene strømmer inn og fordeles ut til gode formål. Og alle aktørene jubler og vil ha mer. Mediene reklamerer, og tjener godt på alle annonsene. Spillselskapenes spillutviklere er dyktige. De fanger vår oppmerksomhet og designer spillene slik at vi ønsker å bli værende ved spillet. Her ligger mye kunnskap om menneskelige mekanismer og psykologi, både i markedsføring og spilldesign. Selskapene konkurrerer hardt og aggressivt, og de kjenner etter hvert sine brukere godt. De holder kontakten med sine kunder, og lokker til seg nye ved hjelp av ulike metoder. Den som har spilt på nettet, får raskt direkte reklame, lokkende tilbud og telefonoppringninger fra ivrige spilleaktører. Spillbransjen pleier sine kunder godt. Til noens glede og manges store frustrasjon. Men det virker.

Fra bekymring til handling.
For den som lokkes, kan det raskt gå fra glede til det verste mareritt. Tid og penger, familie, venner, jobb og helse forsvinner. Til glede for spillselskapene, idretten, kulturlivet, frivillige organisasjoner, og annonsører, og til sorg for den som er fanget og deres pårørende. Den som til slutt satser alt for å vinne tilbake det tapte. De som spiller for mest og er spillselskapenes største kunder, og som taper alt. Alle som er våkne og har kunnskap om dette, vet det så godt – at pengene fra spillindustrien har en mørk bakside. Når vi er flere som vet, kan vi ikke lukke øynene og late som vi ikke ser.

Neste gang du ser en annonse for et kasinospill eller annet morsomt pengespill vet du hva som ligger bak. Snakk om det på arbeidsplassen og diskuter hvordan dere kan bidra til å forebygge spilleproblemer hos dere. Du kan lese mer om pengespill, Akan-modellen og forebyggende tiltak på våre nettsider.