Pengespillreklame; en konstant trussel for problemspillere

Publisert: 21.02.2019

Forfattere:

Magnus Eidem, Spesialrådgiver (KoRus-Øst), Øystein Bjørke Olsen, Nestleder (KoRus-Øst), Stian Overå, Spesialrådgiver (KoRus-Øst)

 

På bakgrunn av lang erfaring med arbeid og behandling knyttet til spilleavhengighet vet vi godt hvordan reklame trigger de som forsøker å bryte med en overdreven og destruktiv spillatferd. Hensikten med dette innlegget er å belyse det enorme trykket av pengespillreklame og samtidig vektlegge hensynet til de som opplever dette problematisk.

Ledere fra fjernsynsbransjen har i senere tid uttrykt bekymring for et redusert mediemangfold dersom reklame for utenlandske pengespill på norske skjermer blir historie. Nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks, Espen Skoland, hevder i Medier24 1. februar at det er den moralske pekefinger som styrer ordet og at den moralske fanen holdes høyt, mens realitetene feies under teppet. Det levnes ingen tvil om at vi da forholder oss til ulike realiteter; vår erfaring er at konstante påminnelser om spilltilbud og «lukrative» velkomstbonuser er saboterende for den tunge jobben det er å komme seg ut av spilleavhengigheten. Den direkte markedsføringen med tilbud om «gratispenger» og «freespins» via mail og telefon er noe som kommer i tillegg, noe mange spilleavhengige i behandling opplyser som svært utfordrende. Spillene det i hovedsak reklameres for, Online Casino, er spill som få nordmenn spiller (UiB 2015). Samtidig er dette de samme spillene majoriteten av spilleavhengige oppgir som hovedproblem i møte med hjelpeapparatet.

«Det går på en måte aldri over» er den megetsigende tittelen på en fersk studie som tar for seg hverdagserfaringer og levekår i familier med spilleproblemer (Klevan m.fl. 2018). Sinne og fortvilelse over en aggressiv reklamering for pengespill er fremtredende blant deltakerne i studien. Mange stilte spørsmål om hvordan en slik praksis i det hele tatt kunne være lovlig, og beskrev at det bidro til å forsterke problemet. For familien kunne også den stadige spillreklamen vekke til live vonde minner og skape frykt for tilbakefall.

At spillreklamen som sendes fra utlandet er en viktig inntektskilde for norske TV-kanaler, er lett å forstå ut fra omfanget seerne eksponeres for. I et innlegg i DN 29. januar hevder representanter fra bransjen at viktige programmer som «Petter Uteligger» og «Else: Om selvmord» neppe hadde eksistert om det ikke var for inntektene fra de utenlandske spillselskapene. Det er uklart hva Petter og Else synes om å bli trukket inn i denne sammenhengen. Om inntektene fra sjampo- eller tyggisreklame ikke skulle strekke til, så finnes det andre program å revurdere før de kutter kvalitetsfjernsyn med fokus på viktige menneskelige utfordringer og problemstillinger vi alle kan lære av. «Norske Rednecks Camping», «Ex on the Beach Sverige», «Say Yes to the Dress» og «Unge mødre Danmark» er øvrige titler fra kanalenes programoversikt.

Den siste norske befolkningsstudien (UiB 2015) viser at ca. 3,2 % av befolkningen er problemspillere eller moderate risikospillere. Oversatt til faktiske tall er dette rundt 122 000 personer. Hvis vi i tillegg regner med familie, venner og arbeidsgivere er det åpenbart mange som kommer i kontakt med de negative sidene ved pengespill. Spilleavhengighet ødelegger familier, arbeidsforhold og utdanning. Spilleavhengighet ødelegger psykisk helse og spilleavhengighet tar liv.

Summen av spilleproblemer er på samfunnsnivå et ikke ubetydelig folkehelseproblem, noe som bør veie tyngre enn bortfall av reklameinntekter og konsekvensene av dette. Nyere undersøkelser (Rambøll, 2018) viser at hele 80 % av den norske befolkningen enten er negative eller svært negative til pengespillreklame. På et generelt grunnlag mener vi det er uheldig å reklamere for noe som skaper eller opprettholder store personlige og familiære tragedier – og vi er ikke alene om å være kjipe moralister.

www.rus-ost.no

 


Skrevet av: Magnus Eidem

Magnus jobber som spesialrådgiver ved KoRus-Øst, fortsatt med spillproblematikk som arbeidsområde. Eidem har tidligere jobbet med spilleavhengighet ved Sykehuset Innlandet HF. Arbeidet har bestått i å betjene Hjelpelinjen for spilleavhengige og å drive behandling både i grupper og individuelt. De seneste år har han vært prosjektleder for Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et nasjonalt lavterskeltilbud over internett og telefon.