Refleksjoner i et «hvitt år»

Publisert: 29.05.2015

«Ett år uten alkohol?» Hva gjør det med deg i relasjon til andre? Sosionomen i min gode venninne våknet. «Ja, men det er det jeg må prøve» svarte jeg, litt for ivrig. Jeg hørte henne sukke litt, og hun var ikke overbevist (jeg hadde kuttet ut sukker en stund også). Hun likte ikke mitt prosjekt som bar for mye preg av hysterisk helse.

Sykepleieren i meg er veldig glad i sosionomen i henne. Vi har mange, lange og gode samtaler. «Et hvitt år» er et begrep i tiden. Et år uten alkohol. Var det å dra det for langt? Var jeg blitt en helsefreak som ved mitt lille sosiale prosjekt støtet mennesker fra meg? Jeg ønsket ikke det, men ville kjenne på den sosiale effekten av at jeg ikke skulle drikke – Hvordan ville jeg oppleve det?

 

Kulturell avhengighet og sosial abstinens

Min kollega Jarle Wangen har skrevet et glimrende kapittel om kulturell alkoholavhengighet på jobben i boken «Manda’ morra rus» (Buvik, Dahlgren m.fl,2011). Det handler om sosiale situasjoner der alkoholen har en naturlig plass. Der forventningene til at alkoholen skal være til stede er så høy, at vi blir skuffet om den ikke er med.

I 2015 viser vi vinglasset på facebook og koser oss med litt rødt i glasset hvilken ukedag som helst. Brygger eget øl og deler flittig nye smaksopplevelser på sosiale medier. Spalter i aviser og blader med gode viner i lett kombinasjon med treningstips og slankeråd. Vi presterer i Birken, og nyter gjerne et glass vin sammen med gjengen kvelden før, eller tar en velfortjent øl etter slitet i løypa. Med «ja takk begge deler» blir kanskje presset for stort for de fleste av oss i lengden? Men det gjelder vel alt her i livet. Selv reiser jeg mye i jobben, mye sosialisering, mange kvelder alene på hotellet. Det er mange muligheter til å drikke alkohol underveis. Flyplassen, minibaren, kurven med vin og sjokolade på rommet, restauranten og baren, for å nevne noe. Som min kollega sa: «Når jeg har vært på samme hotell flere ganger, blir jeg invitert på vinkveld som velferdstilbud for gjestene».

Å gi slipp på kontrollen er deilig, og mange ganger sosialt akseptert. Helt om natten, helt om dagen. Fikk du litt for mye? Din tur denne gang! Så jeg et skjevt smil? Godt ment og ganske raust egentlig, der og da. Hvis du ikke slo til noen, kastet opp eller dummet deg skikkelig ut da. Det er ikke helt greit. Men noen ganger må du som skikkelig nordmann slå ut håret – Russetiden, sydenturen, fotballturen, sommerens mange konserter. Så må det være lov å kose seg i helgen, i sommerferien, påskeferien, jul og nyttår. Ribbe uten akevitt? En venninnekveld uten vin? En jobbreise uten det sosiale limet? Men hvor mye tåler du at jeg drikker? Og hva tåler jeg, og etter hvert min egen, mine barns og ektefelles helse? Det er fort gjort å trå feil i dette landskapet, men det er det vel med alt før man lærer det å kjenne? For mange blir det en vanskelig balansegang. Rusens belønningseffekt treffer oss som en pil på våre mest sårbare punkter. Du er stressa, sliten, lei deg, glad og i delemodus – Et glass vin, en øl? Eller? Nei, ikke nå – det finnes andre alternativer.

Min kollega kom først med et «Hæ?» på jobbturen til Berlin i januar, men etter å ha tatt seg i det introduserte han meg senere for en iskald Erdinger Weiss bier non alcoholic. Den smakte godt, og jeg slapp unna for store sosiale abstinenser.

 

Diskusjon er bra, men?

Akan står ikke for avhold, men moderasjon. Våre verdier tilsier at mitt sosiale prosjekt ikke bør gi altfor dype riper i omdømmelakken. Men det har ført til noen kommentarer og diskusjoner, og det er bra! Et «hvitt år» er et begrep jeg ikke har funnet på selv, men jeg har så langt lært meg flere gode alkoholfrie alternativer (de finnes). Jeg har begynt å servere vin og øl med og uten alkohol (det jeg har funnet, og som er tiltalende og godt), og passer på ikke å legge altfor stort trykk på gode helseeffekter. Alltid kjørbar og opplagt dagen derpå, men det snakker jeg ikke så mye om. Tro det eller ei, jeg har det faktisk gøy i sosiale sammenhenger. Men det er et lite men..

Som min kloke, unge datter sa «Det blir en del følelser i diskusjonen mamma, men hvorfor gjør du dette egentlig?» Fordi dette er et eksperiment, og fordi jeg ser det kan være vanskelig å si nei når drikkeforventningen er så høy, samtidig som kravene til prestasjon også er så høy. Det føles godt å stoppe opp litt, og kjenne etter. For min generasjon er ganske liberal i utgangspunktet, men ikke til avhold opplever jeg. Det er ikke så vanlig å snakke noe særlig om egne eller andres problemer, eller hvordan vi håndterer det heller. Det er mye som er tabu, derfor tester jeg litt.

Har jeg flere venner og gode kollegaer igjen? Jeg har i hvert fall en mann som er glad jeg alltid kjører!


Skrevet av: Ine Weum

Ine Weum er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning innen bedriftshelse, rus, spill og avhengighetsproblematikk.