Slik kan du bidra til positiv endring

Publisert: 28.08.2015

I sommer har jeg latt meg inspirere av filosofen Arne Næss gjennom boken «Det frie mennesket», der han tar utgangspunkt i Spinozas hovedverk Etikken. Jeg har dykket ned i filosofiske tanker om aktive og passive prosesser, og menneskets streben etter frihet og lykke. Hvordan vi fra fødselen av påvirkes av ytre krefter og hendelser som enten aktiverer eller passiverer vår evne til utfoldelse. Hvordan vi aktivt kan bidra i positiv retning, både i eget og andres liv – og hvordan vi i fellesskap kan bidra til en god verden å leve i.

Vårt grunnleggende menneskesyn og våre holdninger, viser seg ofte gjennom språket og ordene vi velger å bruke. I det rus- og spillforebyggende arbeidet, så vel som i behandling er det lett å trå feil ved bruk av ord og begreper som passiverer og stigmatiserer, fremfor å aktivere og inkludere. Det gjelder også på arbeidsplassen, ved hvordan vi snakker med hverandre og omtaler hverandre i de ulike livssituasjonene vi til enhver tid befinner oss i.

Når jeg leste innlegget i Dagbladet (18.7.2015) av anonym student «Hvor lenge må jeg være tidligere rusmisbruker?», der opplevelsen av aldri å bli kvitt diagnosen eller merkelappen blir problematisert, forsto jeg hvor lett det er å trå feil.  Vi gjør det alle sammen.  Personen opplevde å bli holdt tilbake, ved stadig å bli minnet om sin vanskelige fortid. Å få stilt en riktig medisinsk diagnose åpner for riktig oppfølging og behandling, men kan også bli en problemfylt merkelapp som henger ved. Diagnosen beskriver ikke hele mennesket i den prosessen livet leves.  Studenten misbrukte ikke lenger rusmidler. Å bli omtalt som tidligere rusmisbruker ble passiverende og stigmatiserende på veien videre i livet.

Språket og ordenes betydning blir virkelig nyansert når man begynner å analysere. Se bare på ordet makt. Betydningen av makt til, kontra makt over. Under sykepleieutdanningen gikk vi grundig gjennom maktbegrepet, og dilemmaer knyttet til etisk forsvarlighet i utøvelsen av makt i vårt yrke.  I kraft av rollen, kompetansen og handling har sykepleieren makt til å bidra til at pasienten blir frisk, men ikke makt over pasienten. Makt til, forstås av Spinoza som aktivt og positivt, mens makt over forstås negativt og passiverende. Kan vi tenke oss inn i lederrollen, når en ansatt står i en vanskelig livssituasjon? At leder er bevisst sin makt til aktivering av positive følelser og motivasjon, ikke makt over med motsatt utfall?

Vi er i endring gjennom hele livet. Vi beveger oss inn og ut av ulike prosesser, men hele tiden i utvikling. Vi er hele mennesker, mer enn diagnosen eller tilstanden vi prøver å beskrive. Verdt å tenke på når vi står overfor mennesker i sårbare situasjoner, om det er en kollega, en ansatt, en venn eller kanskje en helt fremmed.

Man kan bli ganske frustrert når man leser filosofi – i alle fall har jeg kjent på frustrasjon over at det ikke finnes litt enklere svar. Allikevel er det verdt å reflektere ved hjelp av de som vier mye av sitt liv til å tenke seg frem til svar på vanskelige spørsmål. Man finner en ledetråd i valg av verdier å handle ut ifra. Det gjorde Arne Næss ved hjelp av Spinoza. I sum har de begge et positivistisk og helhetlig menneskesyn, der alt henger sammen med alt. Idealet i deres filosofi er et samfunn preget av medmenneskelighet, som inspirerer meg i mitt videre Akan-arbeid.


Skrevet av: Ine Weum

Ine Weum er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning innen bedriftshelse, rus, spill og avhengighetsproblematikk.