Våren hadde vært preget av litt ustabile forhold, det føltes som om at vinteren ikke helt slapp taket. Men da 17. mai var historie og enkelte begynte nedtellingen mot sommerferien, kunne man tydelig merke en stigende temperatur blant de ansatte.
Dato for sommerfesten var satt og de lange vintermånedene var et tilbakelagt kapittel. Det var som om en etterlengtet høytrykksrygg av spenning la seg over kontorlandskapet.
Med snakk i korridorene om den planlagte festen, kunne man nesten føle et varmt frontsystem av forventning bre seg, selv om man i utsatte strøk, beholdt allværsjakka på litt til og var forberedt på en liten kaldfront. Men de aller fleste var klare for å kaste paraplyene og nyte litt sosialt solskinn.
På selve dagen var forholdene perfekte, sol fra klar himmel, og kun en mild ettermiddagsbris når de ansatte samlet seg i grupper på takterrassen, som vennlige kumulusskyer. Det var definitivt en stemning preget av sommertemperaturen, og det var helt klart et lavtrykk av formaliteter.
I det ledelsen ønsket velkommen med et lite tordenbrak, kunne man allerede se at gode, gamle Olsen på regnskap hadde moderat sikt, og gjengen på kundeservice var utsatt for lette snøbyger.
Med håp om klart vær hele natten hadde ledelsen lagt inn både noen hyggelige aktiviteter og gitt et begrenset antall bonger til den enkelte, men faren for betydelig kjøligere vær i løpet av kvelden var absolutt til stede.
Etter middagen konkluderte ledelsen likevel med at faren for kraftig nedbør var forbigående og bestemte seg for å trekke seg tilbake. Festen ble overtatt av DJ’n, som pumpet ut sommerlåter som en tropisk syklon. Mens enkelte danset som en stormvind, fant andre ly for vindkastene i baren.
På dansegulvet kunne man se utslag på overopphetning og enkelte trengte umiddelbar hjelp til å kjøle seg ned. Kontrasten var stor til gjengen fra administrasjon, som hadde tatt fram ullpleddet og gått fra iskald Rieseling til en varmende kopp te.
Timene rullet av gårde. På takterrasse ble sikten stadig dårligere og væromslaget ble tydeligere for flere av de ansatte. Vinden tiltok og enkelte opplevde det som vanskelig å stå stødig og oppreist i kastene. Mens andre opplevde kulden som bitende og søkte varme hos en tilfeldig kollega.
Det var nok ikke alle som var kledd for kvelden, men med god hjelp fra mer erfarne fjellfolk, kom alle seg ned fra takterrassen i tide og fant ly, både ved egen kontorpult, hjemme hos seg selv eller hos det som viste seg være en riktig god kollega.
Dagen derpå, da ledelsen ankom, ble de møtt av en rimelig nedsnødd gjeng fra marketing. En flom av bilder fra kvelden før nådde intranettet, enkelte hadde gått i dekning, mens andre velvillig delte opplevelser fra kvelden før. Ved lunsjtid ankom en solbrent gjeng fra kundeservice. Administrasjonen derimot, holdt stø kurs i dønningene fra gårsdagen.
Selv om været hadde løyet, var behovet for opprydning etter stormen helt nødvendig. For enkelte var skadene store, mens andre kom seg uskadd gjennom. At ledelsen selv ikke opplevde uværet på det verste, gjorde det vanskelig å forstå og de manglet oversikt over skadene og hvordan de selv kunne bidra. Noen rykter om diverse klimaendringer valgte de å ikke høre på.
Da ukene gikk rolig mot ferie, sikret ledelsen seg stabilt sommervær og booket flybilletter sydover, mens de krysset fingrene for oppklarende vær for de som ble hjemme gjennom sommeren.