Arbeidsliv og spill

For de fleste er pengespill og dataspill en rekreasjonsaktivitet uten problemer, mens et mindretall av befolkningen utvikler problemer knyttet til spilling.

Problematisk penge- og dataspill oppstår når personer ikke klarer å kontrollere omfanget av egen spilling, til tross for tydelige negative konsekvenser for seg selv og omgivelsene. 

Omfang av spilleproblematikk 

Det er gjennomført flere studier de senere år for å kartlegge omfanget av spilleproblemer i befolkningen. Den siste studien ble gjennomført av Universitetet i Bergen på vegne av Lotteritilsynet (Omfang av penge- og dataspill problemer i Norge 2022). 

Undersøkelsen viser at vi i Norge har anslagsvis: 

• Pengespill blant yrkesaktive: 14 137 (0,5 %) problemspillere, 62 205 (2,2 %) moderat risiko spillere, 229 026 (8,1 %) lavrisiko spillere 

• Pengespill i befolkningen: 23 000 problemspillere, 93 000 moderat risiko spillere og 312 000 lavrisiko spillere 

• Dataspill i befolkningen: 0,7 % dataspillavhengige og 5 % problemdataspillere 

Hvordan forebygge spilleproblematikk i arbeidslivet 

Vi opplever et sterkt ønske og behov fra virksomheter for å øke kunnskapen om spilleproblematikk i norsk arbeidsliv, og vi anbefaler at man benytter arbeidsplassen som arena for folkeopplysning. Her har vi mulighet til å fange opp endringer hos hverandre, vi har rutiner, roller og ansvar som gjør det mulig å ta tak i problemer på et tidlig tidspunkt, og snu negativ utvikling hos enkeltmennesker. Dette forutsetter imidlertid kunnskap om fenomenet, og om hvordan forebygge og håndtere det. 

Erfaringer etter dialog med behandlingsapparat og personer med spilleproblem viser at det er høyere grad av moralsk nedvurdering til spilleproblemer enn for eksempel ved rusmiddelproblemer. Holdninger som at «kan hen ikke bare slutte med spillingen, hen burde vite bedre» hindrer konstruktiv dialog og forklarer enda større skam blant ansatte med spilleproblemer enn blant ansatte med rusproblemer. I motsetning til rusproblematikk er det ingen substanser som inntas i forbindelse med et spilleproblem, og på den måten oppleves ekstra skam.

Vi anbefaler å bruke Akan-modellen for å forebygge og håndtere spilleproblematikk. Dette begrunner vi i praktisk erfaring og forskning. Forsker og accociate professor ved Universitetet I Gøteborg Per Binde (2015), peker på følgende forebyggingstiltak som effektive: 

• En policy som inkluderer spill, virksomhetens holdning til spilling i arbeidstiden, spilling på fritid som fører til fravær eller redusert arbeidsevne, konsekvensene ved ikke å følge policyen, et levende dokument (ref. Akan-modellen).

• Kunnskap om problemspilling.

• Utbredelse, karakteristikk, stigma, skam, konsekvenser for arbeidsgiver og ansatte.

• Oppmerksomhet til tegn og symptomer på problematisk spilleatferd. 

• Kontroll: Blokkering av tilgang til spill fra arbeidsplassens datamaskiner, gode økonomirutiner.

• Reagere på problematisk spilleatferd på arbeidsplassen.

• Samtale, stille åpne spørsmål, være klar på arbeidsplassens policy, konfrontere ved mistanke om underslag (pengespill).

• Tilbud om hjelp, rehabilitering og behandling
Tilrettelegge arbeidssituasjonen, egnet behandling og tett oppfølging.

Vi skiller mellom pengespill og dataspill da spillene, hensikten, omfanget og konsekvensene er så ulike. Under finner du mer informasjon om pengespill og dataspill: