Mellomledere har hektiske dager. Ved kartlegging av arbeidsbelastningen deres, ser vi ofte en ubalanse mellom formelle og uformelle krav og opplevelse av kontroll i arbeidet. Dette kan være direkte helseskadelig i lengden.
Samtidig erfarer vi at mellomledere som regel er «hel ved». De møter sine medarbeidere med en solid porsjon respekt, en dose medmenneskelighet, en dæsj smil og den obligatoriske kaffekoppen. Flinke folk!
Plutselig en dag kommer følelsen av at noe ikke stemmer med «Lise». «Hans» luktet alkohol i heisen, eller politiet kommer på døra for å gjennomgå garderobeskapet til «Robert». Samtidig skal kvartalsrapporten være ferdig før lunsj, og tre medarbeidersamtaler skal holdes etter lunsj. Barna skal kjøres på fotballtrening halv fem.
Møter blir lagt butt i butt, med begrenset mulighet til å innfri ønsket når medarbeideren spør «Du…kan vi ta en liten prat…?». Svaret blir «kan vi ta det over helgen?».
Ivaretakelsen av, og omsorgen for medarbeiderne er blant det viktigste en mellomleder gjør.
Å stå i skvis mellom å ta samtalen der og da, eller å delta på et annet viktig møte, er ikke enkelt. Det gir kanskje leder en følelse av utilstrekkelighet – og kanskje opplevelse av å ha gjort feil prioritering når man sitter med «fasiten i hånd» noen dager, uker eller måneder senere?
Dere ser tegninga? Arbeidsdagen kan være lang nok – og så dukker disse vanskelige sakene opp og forkludrer en allerede optimistisk tidsplan.
Ivaretakelsen av og ansvaret for arbeidstakeres arbeidsmiljø er tydelig beskrevet i arbeidsmiljøloven. Du skal være ganske langt oppe i hierarkiet før du ikke lenger regnes som arbeidstaker. Men hvordan blir de ivaretatt, disse medarbeiderne som er mellomledere på ett eller annet nivå? Opplever de alltid «fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø»?
Vi skiller gjerne mellom fysisk, organisatorisk, og psykososialt arbeidsmiljø. Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er ofte under kontroll. Men hvordan er det med det organisatoriske? Selve arbeidets organisering?
Det er en sammenheng mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø – og ja, belastningen i form av stress, kunnskapsgap hos ledere og manglende anerkjennelse av prioriteringer, vil kunne gå på helsa løs.
Forventningene til mellomlederne er store, både fra de ansatte, eiere og toppledere. Spørsmålet mitt er om mellomledere blir tilstrekkelig sett og ivaretatt? Og hvem gjør det? Får de tid nok?
Mellomledere opplever alle mulige krav til prestasjoner. Nåde dem om de ikke skårer godt på medarbeiderundersøkelsen, eller leverer kvartalsrapporten en uke for sent. Kanskje som en følge av at man har brukt tid på en medarbeider som står i en vanskelig situasjon. Den viktigste verdien i ett selskap er de ansatte. Kompetansen, relasjonen med kundene, lojaliteten til virksomheten – selve humankapitalen er du er helt avhengig av.
Budskapet mitt er ganske enkelt. La mellomlederne dine så langt det lar seg gjøre slippe å stå i skvis. Gi dem rom til å gjennomføre de nødvendige samtalene, bruke tid på å bli kjent, og holde seg kjent med sine medarbeidere.
Sørg for å gi dem støtte, kompetanse og bekreftelse når de står i tøffe tak. De gjør virksomheten, samfunnet, familier og pårørende, kollegaer og arbeidsmiljø en kjempetjeneste når de prioriterer de nødvendige samtalene. De kan grue seg, oppleve motbør og at de begir seg ut i ukjent farvann, når det de i første rekke ønsker, er å gi hjelp og omsorg til en medarbeider hvor livet har blitt litt for bratt.
Kilde:
[1] Gunnarsdóttir, H.M.: The Emotional Middle. Autonomy and emotion management in the middle managerial role. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger (2017):
https://www.forskning.no/partner-ledelse-og-organisasjon-universitetet-i-stavanger/derfor-er-det-vanskelig-a-vaere-mellomleder/358749