Tilfeldige bekjentskaper og varige relasjoner

Vi i Akan kompetansesenter møter mange flinke folk ute i arbeidslivet, som tar på seg ekstra roller og fyller dem med innhold. Helt uselvisk, men som er et viktig bidrag til vårt felles arbeidsmiljø.  

Våre kontaktflater med dere er mange, som i kurs, via veiledningstelefonen, i praktisk arbeid ute i bedriftene og sosiale media, for å nevne noen. Hvor mange vi møter har vi ikke eksakt tall på, men det er mange! Og uten dere hadde det ikke blitt noe «Akan». 

Et viktig bidrag 

De jeg møter for andre, tredje eller tiende gang hilser jeg på med «Å hei, er det deg?» eller kanskje «Går det fint?».  

Jeg tror ikke mine andre kollegaer gjør det på særlig annen måte. De velger kanskje andre ord. Fellesnevneren er at vi får trivelige hilsener tilbake.  

Det er blant annet dere som også løfter oss faglig, som gjør en forskjell for oss i vår arbeidshverdag. Veldig hyggelig! Dere bidrar til en fin dag på jobben! 

Vi vet aldri hvem av dere vi møter for første gang som kommer til å bety litt, eller ekstra mye for oss i Akan kompetansesenter. Noen opprettholder vi kontakten med, tilfeldig eller mer planmessig, gjerne fordi vi kjenner en fornemmelse av at vi tilfører hverandre noe.  

Felles fra vi møter dere for første gang er gjerne at dere kommer litt usikre inn på et kurs, opplyser i presentasjonsrunden at «jeg er helt ny» samtidig som dere stirrer litt usikkert på både kursvert og sidemannen. 

For oss blir nettopp dere for kollegaer i bransjen å regne. Og vi i Akan er nok mer enn gjennomsnittlig avhengig av å samarbeide med norsk arbeidsliv og andre kompetansesentre, ellers klarer vi aldri å «ta tempen» på hva som rører seg i norsk arbeidsliv. Eller tilføre kunnskap, slik at Akanmodellen blir brukt til alles beste på arbeidsplassene. 

De tilfeldige møtene 

Jeg har lært meg at det ofte er de tilfeldige møtene i livet som kommer til å bety aller mest. De bekjentskapene kan bli gode og viktige relasjoner. Noen blir nærmest som vanedannende eller avhengighetsskapende i positiv forstand, for å bruke en terminologi knyttet til det vi faktisk jobber med. Og vi vet aldri hvem de blir før vi har møtt dem. Du finner dem i nabolaget, på jobben eller andre steder.  

Vi skal aldri undervurdere alle relasjonene vi får gjennom jobben. Med disse utvikler vi relasjonelle bånd som pleies og som gir avkastning i form av god jobbhelse og sosial støtte når ting blir litt bratt. Selv når den andre personen befinner seg utenfor egen organisasjon, kan det være lett å ta en telefon når man trenger, eller «bare har lyst til å prate med noen». 

Poenget mitt er at det er så mange der ute som bidrar så veldig positivt og konstruktivt til vårt virke og funksjon i arbeidslivet. Jeg kjenner jeg må være litt forsiktig med å trekke fra enkeltpersoner eller virksomheter – men alle dere der ute vet hvem vi tenker på.  

En dag er kanskje du en av dem som har gitt oss noe ekstra. En historie, ett tips eller deltatt som foredragsholder på ett kurs eller seminar for oss.  

Tusen takk  

Så det jeg egentlig prøver å si med mange ord er takk for at dere bidrar, stiller opp, ringer oss, tar dere tid til en kaffekopp eller kommer litt usikre inn på kurs for første gang.  

At du er til stede sørger for at vi løfter oss og «faget» ett hakk eller to.  

Til de av dere som sjelden takker nei når vi spør om å få «låne» deg litt til ett kurs, en Alor-samling eller alt det andre vi driver med. Til deg, som er arbeidsgiver, som vi gjerne vil «låne» en Akankontakt fra – takk skal du ha! 

Takk for at dere bidrar alle sammen, det gjør jobben bedre for oss i Akan kompetansesenter. Så håper jeg også vi klarer å gi tilbake.  

Vi ser fram til flere tilfeldige bekjentskaper!