Tradisjoner til glede og bakrus

Mediebildet har den siste tiden vært fylt med saker om (u)kulturen i Forsvaret. I flere av sakene har alkohol og festing hatt en rolle.  

Skrevet av: Elisabeth Ege (direktør) og Camilla Lynne Bakkeng (fag- og kommunikasjonsleder). Foto: Haakon Dueland.

For mange bidrar det å drikke med kolleger til at vi blir lettere kjent med hverandre, at vi deler noe sosialt utenom den mer formelle arbeidshverdagen. Alkohol markerer en time-out, en feiring og et samhold på en annen måte enn på jobben i arbeidstiden. For mange gir det opplevelse av samhold og bedre arbeidsmiljø.  

Om det er selve alkoholen eller det at man er sammen som skaper samholdet, er det delte meninger om. Det vi heldigvis har kommet lenger med, er at folk må få velge selv om de vil drikke med eller uten alkohol uten å få kommentarer eller spørsmål om hvorfor, og uten opplevelse av drikkepress.  

Dessverre har vi fortsatt en lang vei å gå for å gjøre valgfrihet til normalen. 

Hendelsene som ikke blir overskrifter 

Ja, det var verre før med flere åpne barer på jobbfestene, spritservering og mer fyll. Arbeidslivet har definitivt blitt tørrere innenfor arbeidstiden og på jobben.  

Hos oss i Akan kompetansesenter får vi innblikk i noen andre sider. Vi får daglig henvendelser fra arbeidslivet om utfordringer i sosiale situasjoner hvor vi drikker sammen utenom arbeidstid.  

Over 300.000 dropper jobbfester på grunn av alkoholbruk (FHI 2019). Enda flere sier de har opplevd drikkepress i jobbrelaterte drikkesituasjoner. Flere enn 190.000 sier de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet av beruset kollega.  

Da har vi vel bokstavelig talt bommet med hensikten med å drikke sammen?  

Fuktighetsgraden stiger  

Pris og tilgjengelighet er de meste effektive alkoholpolitiske virkemidlene vi har i Norge. Ansattes alkoholinntak påvirkes av virksomhetens holdninger og alkoholkultur, framkommer det i artikkelen “arbeidsrelatert rusmiddelbruk og forebygging – hva er nytt?” fra 2014, som er en oppsummering av internasjonal og nasjonal forskning på feltet. 

Det kan i praksis bety at i bedriftskulturer med flere muligheter til å drikke alkohol, og mer servering, kan det være høyere andel ansatte med risikofylt alkoholforbruk, som på sikt kan bli problematisk. 

I bedriftskulturer med færre drikkesituasjoner og reguleringer, kan det være lavere andel ansatte med risikofylt forbruk. 

Med andre ord; jo fuktigere drikkekultur med jobben, jo større sannsynlighet for flere ansatte med risikodrikking, og motsatt. 

Grenser er ikke det samme som forbud 

Det betyr ikke at løsningen er å fjerne alkohol fra jobbens sommerfest, julebordet, seminarer, lønningspils eller på jobbreise. Vi snakker ikke om forbud. Det som det derimot handler om, er å snakke konstruktivt om de negative konsekvensene av drikking som også skjer i jobbsammenheng. Beskrive hva som er greit og ikke greit når vi drikker sammen, og hvordan vi skal håndtere uønskede og ubehagelige hendelser.  

Det som er synd er at når debatten kommer opp, går vi altfor fort i en polariserende diskusjon hvor det er enten eller. Da mister vi alle nyansene imellom, som gjør diskusjonen relevant og konstruktiv for arbeidslivet. 

Det er fullt mulig å formulere en policy for alkoholbruk på jobben som ivaretar det som oppleves som positivt ved å drikke sammen, og samtidig sørge for fornuftige holdninger som ivaretar de ansatte.  

Å legge strategi i fredstid er veien å gå. Ikke vente til uønskede hendelser skjer. 

Vi må tørre å snakke sammen om dette. Om hvordan vi vil ha det for å unngå drikkepress, trakassering, utestenging og uønsket atferd. Det er denne ukulturen vi vil til livs, fordi alle skal føle seg trygg på jobbfester og andre sosiale arrangementer i regi av arbeidsplassen.