Trigger i terminalen

Jeg er alkoholiker, men ikke drukket en dråpe på over 6 år. Jeg er stolt avholds og både snakker, skriver og deler veldig mye om dette.

Jeg har fått høre mange ganger at jeg får det til å se så enkelt ut, men jeg som folk flest, viser vel frem den realiteten vi ønsker oss mest. Men sannheten er det er ikke alltid like enkelt, og etter så mange år vet jeg hva jeg må unngå og passe meg for. Min største trigger befinner seg på de fleste flyplasser verden over ….

Promillen i limbo

Det må jo være umulig å ikke elske flyplassbarer? Den første pilsen etter sikkerhetskontrollen før du flyr av gårde er jo nesten det beste på hele ferien for mange. Jeg skjønner så himla godt følelsen, og jeg kan savne den promillen der; i sånn limbo mellom hverdag og ferie. Jeg har møtt noen av de mest fascinerende menneskene nettopp på flyplassbarer. Jeg har delt hemmeligheter med fremmede før jeg kavet meg til gaten og kan kjenne skuldrene senker seg bare jeg skriver om det. Mange spillavhengige kjenner det i hele kroppen bare de går forbi en bingo; jeg føler det prikker helt ut i fingertuppene når jeg går fordi en bar på en flyplass. Der er jeg ikke like tøff, men viktigste av alt: Jeg vet dette er et farlig område og derfor unngår jeg og en gang å nærme meg.

Mas om deltagelse

Om en kollega som sliter med alkohol ikke vil være med på fredagspilsen så kan grunnen være at det er den beste pilsen han vet om og at det ikke handler om at han er usosial. Et julebord med fri bar kan føles som ekstremsport for en som prøver å slutte å drikke. Jeg møter stadig mange mennesker som forteller om press for å være med på alt sosialt på arbeidsplassen, men med et alkoholproblem er det ofte enklere å bare ikke dra. Det er stort å kunne innrømme overfor seg selv at man har et problem, og det er viktig å kunne se situasjoner som kan gjøre vondt verre. Denne bloggen ble til da enda en person spurte meg ” hvilken unnskyldning kan jeg bruke denne gangen for å ikke dra? De maser sånn om at jeg må bli med”. Personen i dette tilfelle vet alkoholen er et problem, men vet enda ikke om han kan klare å slutte. Ikke alle velger totalt avholds som meg, men det er en prosess som tar tid.

Kampen du vet ingenting om

Er jeg på reise med noen vil jeg helst gå rett til gaten og sette meg med en god bok. Om en kollega ikke vil komme på festen, kan det være en god grunn. Det er en flott egenskap å ville inkludere alle, men viktig å huske alle har sine grunner om de takker nei. Jeg har kommet dit at jeg lett kan si jeg ikke blir med på ting der alkoholen flyter fordi jeg er tidligere alkoholiker. Veldig mange har ikke kommet så langt. I korte trekk; vis hensyn og som det kjente sitatet sier “mange kjemper en kamp du vet ingenting om”. Mas ikke om deltagelse på arrangementer med mye alkohol. Eller enda bedre; ha team-building uten promille og valgfritt om man vil være med å ta seg noen glass etterpå.

Jeg unner alle som sliter å kjenne sine fristelser og å kunne sette sine grenser. Jeg ønsker at flere arbeidsplasser kan anerkjenne at de kan ha ansatte som sliter med alkohol. Så håper jeg at du som ikke visste hvilken unnskyldning du skulle bruke ble hjemme og satte ditt eget velvære først. Min trigger er i terminalen, men manges er på firmafesten. Jeg vil rett til gaten, og andre vil være hjemme. Begge deler er sunne valg som skal respekteres <3