Trikk, Fado, portvin og lukta av hasj

En pittoresk, gammel havneby bygget blant syv åser. Lufta er full av romantikk, sjarm og en eim av hasj. Gamle bygninger er dekket av mønstrete fliser omkranset av palmer og lilla blomster. Hvor tror du jeg har vært? Lisboa selvfølgelig!

Ulykkelig kjærlighet, sosial urett, nostalgi, og en lengsel etter bedre tider blandet med en følelse av håpløshet utgjør den særegne portugisiske musikksjangeren Fado, som betyr skjebne. Jeg trekkes stadig inn i de minste restaurantene i bydelen Alfama for å få min dose melankoli når jeg er i Lisboa.

Om hasjlukta eller håpløsheten er årsaken til at byen annen hvert år samler 2000 deltakere til å høre siste nytt om alt som skjer innen rusmiddel- og spillfeltet tror jeg neppe. Men rammen er upåklagelig og gjør innholdet på konferansen høyaktuell.

Tabeller og Professor Drøvel

I løpet av tre dager har vi altså delt kunnskap og erfaring om forebygging, håndtering og behandling med kollegaer fra hele Europa, og andre verdensdeler. I år var hovedoverskriften ‘Empowering the workforce of the future’. Skulle tro det innebar mengder av innlegg og ny forskning om akkurat arbeidsliv og rus. Men det var det ikke. Arbeidsliv som kontekst for forebygging er forsvinnende liten, på tross av at det er der de fleste menneskene befinner seg, både unge voksne og voksne. Blant alle professor Drøvler og uforståelige tabeller, er det utrolig gøy og nervepirrende å fortelle om vårt praktiske Akan-arbeid gjennom mer enn 60 år. At vi i tillegg har forskere som jevnlig leverer nye funn på området gir oss ikke bare status på hva som skjer i arbeidslivet, men også verdifull bekreftelse på at det vi gjør fungerer. Når forskning og praksis matcher, blir vi rett og slett glad! Ska´kke så mye til for å glede en Akan-rådgiver, si!

Overbevisende resultater

Jeg har stått på mange internasjonale scener og fortalt om Akan-modellen i løpet av årene, og alltid fått stor oppmerksomhet for vårt praktiske arbeid. Det har ført til nysgjerrige besøk fra både Belgia, Italia og England for å lære av oss. Men alt er selvfølgelig ikke overførbart. Det er ikke mange andre land som jobber så partsforankret som vi gjør i Norge med tett samarbeid mellom arbeidsgivere og tillitsmannsapparat. Det er ingen selvfølge. I tillegg fungerer vår modell fordi vi har et velferdssystem som gir mulighet til behandling, og forskning som gir oss fakta til å overbevise arbeidsgivere om at forebygging lønner seg. For fakta og klare tall om kostnader gjør at verdien av å forebygge blir tydelig, selv om det er vanskelig å måle effekten av det.

Hvem betaler?!

Våre gode kollegaer i Folkehelseinstituttet presenterte spennende forskning om erfaringer fra arbeidstakere som har vært gjennom, eller er i, en individuell Akan-avtale. Selv presenterte jeg funn fra intervjuer med 13 behandlere om deres samhandling med pasientenes arbeidsplass under tittelen «Arbeidsplassen som co-terapeut». Spørsmålene «Who is paying for all this” og “How do you convince employers to prevent?” haglet gjennom salen i det innlegget var ferdig. Gode spørsmål med ønske om svar som de kunne ta med hjem for å engasjere arbeidslivet i sine respektive land.

12 poeng fra svenskene

På scenen sammen med oss delte Belgia forskning på kokainbruk i arbeidslivet, og Nederland snakket om hvordan nederlandske arbeidsplasser bidrar til helsefremmende arbeidsmiljø for øst-europeiske migranter. Vi fikk umiddelbart respons fra både Malta og Sverige, som også jobber aktivt med forebygging i arbeidslivet.

Det skjer med andre ord mye spennende i andre land, og med det mangfoldige arbeidslivet vi har er det verdt å dele erfaringer på denne måten. Flere av deltakerne på vårt seminar ga umiddelbar respons at de vil ha mer erfaringsdeling om arbeidsliv og rusmiddelproblematikk på tvers av landegrenser.

Så nå er det bare å holde engelsken varm, planlegge neste konferanse og booke Fado igjen.