— Unge er et produkt av oss voksne – Geir Aker om ledelse og den nye generasjonen

Han er kjent fra TV-serien Kompani Lauritzen og har bakgrunn fra Forsvaret og utekontakten i Horten. Geir Aker har mange tanker om hva som skal til for å lede unge. Også de som bærer på ekstra bagasje.

Geir Aker er streng. Det tror jeg de fleste kan være enige om. En sånn type streng som gjorde at jeg passet på å være litt ekstra tidlig ute til intervjuet, bare for sikkerhets skyld. Presis er som kjent for seint, ifølge Fenriken.

Spør du Geir, vil han helst beskrives som rettferdig. Streng, men rettferdig. Den militære tydeligheten han er kjent for fra skjermen, kommer ifølge ham selv fra følgende militærfilosofi: i Forsvaret finnes det ikke sølvmedaljer for innsatsen. Enten løser du oppdraget, eller så gjør du det ikke.

Hva da med arbeidslivet, lurer jeg på? Funker det å være like tydelig der? Strenge sjefer i uniform som forteller deg rett ut hva du ikke mestrer?

– Tydelighet alene blir fånyttes. Det må kombineres med noe annet. En form for godhet eller positivitet.

Ifølge mannen som sitter overfor meg, i sivilt for anledningen, får de dyktigste lederne til begge deler: folk trives, og oppgavene blir gjort.

Omgivelsenes makt

Før TV-karrieren jobbet han i Utekontakten i Horten. Han var tett på unge mellom 13 og 25 år, alt mellom ungdomsskoleelever og de yngste på Nav. Dette var utvilsomt år som satte spor hos Geir Aker:

– Omgivelsene til den enkelte spiller en fantastisk stor rolle innen bygging av selvbilde, og selvbilde som fundament for hvordan man håndterer livet sitt. Noen får til å snakke med en voksen og få god hjelp av det. Andre prøver å bedøve livet med en form for rus. Det er ganske brutalt å si, men det var veldig, veldig lærerikt.

Aker forteller at rus i disse tilfellene sjelden handler om fest. Livet oppleves rett og slett for tungt å bære uten noen form for bedøvelse.

For mange av disse ungdommene går livet heldigvis etter hvert bedre og flere går ut i et arbeidsliv. Så hvordan skal vi som voksne møte unge ansatte med en slik form for bagasje?

Vær ærlig om det du ikke vet

Mange arbeidsgivere kvier seg for å snakke med unge om rus. Ikke fordi de ikke vil eller bryr seg, men fordi de selv ikke kan så mye om det. Aker mener løsningen er enkel: vær ærlig om det du ikke kan. Du kan for eksempel si:

– Det lille jeg kan om det her, det har jeg lest og hørt. Jeg har ikke noe erfaring. Men jeg skjønner at du har det. Hva trenger jeg å vite?

Aker mener det er viktig å anerkjenne den unges innsikt, kombinert med tydelige rammer for hva som er akseptert på arbeidsplassen. Tydeligheten er alfa og omega for forventningsavklaringene, men det må gjøres med varme.

– En leder kan ikke si «jeg håper du sier ifra». Du må si «jeg trenger at du sier ifra». Det er en viktig nyanse. Jeg trenger at du sier fra hvis noe av det her blir vanskelig, fordi da kan vi finne gode løsninger. Får du tilbakefall på noe vis, eller blir du frista? Si ifra til meg, så kan vi jobbe med det.

Unge er ikke problemet – vi er

Aker er lite interessert i å henge seg på det stadig debatterte narrativet om at unge er vanskeligere å lede enn før og henviser til antikkens tenkere:
– Sokrates ble fremhevet som en som var bekymret for dagens ungdom. Og i lys av det har vi egentlig bare en helt vanlig situasjon nå – fordi vi er på samme måte bekymret for dagens ungdom.

En av de tilsynelatende etablerte sannhetene om unge i dag, er at de er mindre robuste enn tidligere generasjoner. Aker er ikke uenig, men han mener det blir for billig å skylde på ungdommen. Det er de voksnes lederskap vi må se på.

– Vi fikk EU-sand under huskene, vi fikk hjelm i lekestativet. Trær finnes ikke i lekeparker fordi ungene kan ramle ned og slå seg. Så alle disse stegene på vei mot å lære seg risikovurdering er tatt bort. Det er ikke rart at de er mindre robuste.

Men han understreker, om enn noe motvillig, at det ikke er for sent.
Som leder kan man gi utfordringer som er store nok til å kjennes ubehagelige, men trygge nok til at de lar seg gjennomføre, og som gir vekst.

– Utvikling skjer jo sjelden på denne siden av ubehag. Det skjer på andre siden. Og når man kommer dit og tenker «oi, det klarte jeg jo!» – da bygges robusthet.

Fra vanskelig til viktig samtale

Det hender at ledere må ta mot til seg for å ta en vanskelig prat med en ansatt hvis noe skurrer. Vi hører sjelden (les: aldri) om at dette er noe ledere gleder seg til. De fleste gruer seg, og noen utsetter praten så lenge som overhodet mulig.

Et grep, forteller Aker, er å bytte ut ordet «vanskelig» med «viktig» når du skal innkalle til en samtale du gruer deg til.

– Den vanskelige samtalen er en uklok måte å benevne den på. Da er samtalen allerede predefinert på hvordan den kommer til å være. Men hvis en samtale er så vanskelig at du må ta den, så er den vel like fullt viktig. Og bare det å bytte ut ordet vanskelig med viktig, så kan det faktisk hjelpe begge parter før samtalen har begynt.

Han minner om at hensikten aldri bør være å avsløre eller konfrontere, men å se et menneske som strever.

– Begynn gjerne med deg selv og spør i forkant av samtalen: Hvorfor gjør jeg det? Gjør jeg det for å straffe noen eller for å avsløre noen? Nei, du gjør det for å vise at du også er menneske, og at du ser at her er det noe som du reagerer på. «Dette virker rart. Hvordan har du det?»

Start med deg selv

Til ledere som kjenner på at de burde vært tydeligere, men ikke riktig vet hvor de skal begynne, er rådet fra Aker nøkternt og direkte.

– Start på badet om morran. Hvor tydelig klarer du være for deg selv? Det er en forholdsvis ufarlig treningsarena. Den kan være ubehagelig, ja, men den er ganske ufarlig.

---

Lytt til Episoden med Geir Aker under, på Akan.no/podkast eller der du ellers lytter til podkaster.

Geir Aker er kjent fra TV-serien Kompani Lauritzen og har bakgrunn fra Forsvaret og ungdomsarbeid. Han er opptatt av lederskap, tydelighet og det å få frem det beste i andre mennesker. Aker deltok i Akan kompetansesenters kampanje Ikke gå rundt grøten, ta praten i 2026. Les mer om Geir Aker på Optimuskompetanse.no/om