Vi berører hverandre ikke bare med hud | Akan.no

Vi berører hverandre ikke bare med hud

Vi er inne i en helt uvirkelig tid for de fleste av oss. Vi har ikke kontroll og kan føle oss maktesløse. Vi er plutselig ikke herre over situasjonen. Noe av det som kjennetegner oss mennesker er at vi er meningssøkende. Hva er meningen med det som skjer nå? For enkelte oppleves dette som en krise.

Ordet krise betyr avgjørende vendepunkt. På kinesisk har dette ordet to tegn: Fare og ny mulighet. Det kan oppleves som en livskrise som, for noen også, kan det bli en troskrise. Straffer Gud meg gjennom dette? Eller angsten får navn: «Jeg sitter her alene i min leilighet og lurer på om Gud har glemt meg her i min ensomme fortvilelse». For enkelte kan det gå så langt at en tenker at verden ville vært bedre uten meg. Hvor henter vi da vårt håp?

Det som kjennetegner oss mennesker som eksistensielt vesen er at vi i tillegg til å være meningssøkende også er meningsskapende. Når påkjenninger gir troskrise og tap av mening, har vi mennesker i oss evnen til å finne nytt håp, ny tro og ny mening. Vi kan ikke alltid velge våre livsomstendigheter, men vi kan velge holdning til omstendighetene. Dette vil føre til at vi tar ulike valg. Denne friheten er da ikke en frihet fra, men en frihet til ansvarlighet. «Velger jeg det gode, så finner jeg en kraft i det».

 

Verdisirkelen

Dette er en modell utviklet av Kjetil Hauge, prest og tidligere leder for Lovisenberg-instituttet, og beregnet på å arbeide med å få innsikt i egne verdiprioriteringer.

 

 

Alle verdiene som er representert i sirkelen, er i utgangspunktet positive verdier. Men de har sin plass i forhold til hverandre, og når denne plassen forrykkes, skjer det også noe med verdiprioriteringen som på kortere eller lengre sikt virker destruktivt inn på livet og mellommenneskelige relasjoner. Den ytre sirkelen står for livsrom, den midtre for livskvalitet og den indre for livskilde.

Bolig, familie og venner, økonomi, helse og arbeid er grunnleggende verdien innenfor livsromverdiene. Alle må vi ha noe av dette for å fungere og trives.

Livskvalitetsverdier som trygghet, frihet, livsutfoldelse, egenverd, og tilhørighet som eksempel, er nært knyttet til livsromverdiene og til en viss grad avhengig av disse. Men de er likevel ikke identiske. Men livskvaliteten er også avhengig av andre kilder fordi livsromverdiene alltid er sårbare verdier som både kan og skal mistes.

Andre kilder for livskvalitet som religion, filosofi og kunst, forteller oss noe om tilstedeværelsen og tilgjengeligheten av disse kildene. Denne kilden kaller Hauge livskilde eller trosrelasjon. Dette innholdet går utover det som gis gjennom livsromverdiene og den sårbarheten som disse er underlagt. Dette sier noe om at vi som mennesker trenger en forankring et annet sted enn i livsromverdiene for å kunne være mindre sårbare for ytre omstendigheter.

 

Hvordan tilfredsstille våre indre behov?

Jeg tenker at dette handler om en universell søken etter å bli elsket, akseptert og tilgitt.
Ingeborg Refling Hagen, norsk forfatter og kulturarbeider, snakker om materielle verdier som det det blir mindre av ved å dele og åndelige verdier som det det blir mer av ved å dele. Eksempel på åndelige verdier vil da være kjærlighet, ømhet, vennskap, kunst, musikk og mye mere. Vi trenger hverandre for å få og gi kjærlighet. Vi trenger hverandre for å få og gi ømhet. Vi trenger hverandre for å få og gi vennskap. Om det er på FaceTime, telefon, Skype, Teams eller andre flater, så har ord hentet fra hjertet berøringsevne. La noen få øye på deg, både det du lykkes med og det du ikke lykkes med.

 

Dropp joggebuksa og hold på rutinene

Paul Otto Brunstad, professor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen, har forsket på militæretikk og mener vi bør dra lærdom av livet i ubåter og kaserner. Deres livssituasjon kan liknes med den unntakstilstanden vi opplever nå. Vi lever sammen på relativt små flater, trolig over lang tid og uten vante ting som fotballtrening, korøvelse og konserter til å fylle dagen med. Dette utfordrer oss fordi det oppstår en kjedsomhet og en tomhet, som gjør at fokuset lett snus. En blir veldig bevisst egne indre følelser og behov, og mister blikket for det ytre, for situasjonen og felleskapet der du ikke ser den andre. En ser kun seg selv. Både klostervesenet og det militæret, regner faktisk kjedsomhet som en utfordring fordi den kan føre til en indre oppløsning av enkeltmennesket og felleskapet. Det vil være et samspill mellom den enkeltes karakter og de ytre strukturene, altså rutinene, ifølge Brunstad.

«Det hjelper ikke med skuddsikker vest, hvis døden kommer fra hjertet». Kjedsomhet er en ambivalent tilstand. Utsagnet: «Det er sunt å kjede seg» betinger at vi har lært å kjede oss, og at vi har lært oss å se de positive mulighetene. Vi må våge å vise vår sårbarhet samtidig som vi lærer å utvikle tåleevnen.

 

Vi går inn i den stille uken

Påsken står for døren. Dette kan bli en utfordring for noen og enhver. Personlig finner jeg trøst og håp i at det er noe utenfor meg selv som vil meg vel. Påskens kristne budskap er jo som Bjørn Eidsvåg synger i sangen Eg ser: «Eg gjer død til liv for deg, eg har gjort død til liv for deg».

Til slutt vil jeg referere til En liten høstbønn av Kjell Aukrust.

«Sagbruksarbeider Solan Gundersen er et råskinn. Han slenger seg under ullteppet uten dikkedarer og seremonier.

«Fader vår» orker han ikke å repetere. Det er for langt og tidkrevende når`n er frisk og feberfri. Men et korsets tegn i høstmørke har han forståelse for. Det koster han på seg før han sovner inn. Ludvig som ligger ytterst og utsatt til, tar seg god tid til med aftenbønnen. Han har kontakt med Vårherre.

Ludvig følger ofte opp med en tilleggsbønn. Det er tanker han har hatt i tankene sine:

Han takker for at han i dagens løp ikke er overkjørt, men fortsatt oppegående og ved god helse. Han takker for sol, varme og regn når det er nødvendig.
Så takker han for konglene på trærne som bærer frø. Han ber om at fugler og dyr må komme velberget fra høstjakta. At Vårherre må holde øyne med burhøner, påse at de slipper ut, slik at de får rettet på fjæra og strekt seg litt etter anstrengende verping.

Vårherre må også holde øye med Norges Bonde- og Småbrukerlag, så de ikke bruker sprøytevæske på alt som spirer og gror……

Til slutt, etter et forsiktig sideblikk om Solan har festet søvnen:
– sørg endelig for at herr Gundersen som ligger innerst får seg fast arbeide!
Dette ber han om.


Skrevet av: Hasle Løchen

Hasle Løchen er seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Løchen har vært ansatt ved kompetansesenteret i 14 år, og har lang erfaring med å bistå norske virksomheter i rusmiddelspørsmål. Løchen har tidligere jobbet i behandling av rusmiddelavhengige og som familieterapeut.