Å henge med er et spørsmål om å være eller ikke være

«Det gjelder å holde seg ung til sinns», sa min mor til meg. Hun ble 89 år, holdt seg oppdatert og viste interesse for nye ting til sin siste dag. Når rynker og leverflekker øker, og hals og hender avslører alderen, bidrar det til god selvfølelse å henge med.

For virksomheter er nettopp det å henge med et spørsmål om å være eller ikke være. Det er nok av eksempler på bedrifter som har fått svi for å la være.

For eksempel Kodak som ikke hang med i den digitale utviklingen. Selskapet gikk konkurs 16 år etter de ble regnet som verdens femte mest verdifulle merkevare, og hadde to tredeler av det globale markedet for film og foto.

Vi skal henge med

I Akan kompetansesenter er vi opptatt av å utvikle oss slik at vi oppleves relevante for det mangfoldet av virksomheter vi har i dette langstrakte landet vårt. Og at rådene vi gir er kunnskapsbaserte.

Vi er derfor glade for at svarene i en undersøkelse Prognosesenteret gjennomførte for oss i fjor, viser at vår kunnskap og våre tjenester inspirerer til forebygging, gir ny kunnskap og har høy relevans.

Dette er motiverende for oss, og gjør oss både glade og stolte. Det gjør også en rapport som i høst ble lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det fastslås at rådene vi gir er i samsvar med internasjonale forebyggingsstandarder.

Dere holder oss oppdatert

Den viktigste måten vi holder oss oppdatert på, er den daglige dialogen vi har med ledere, HR og ansattrepresentanter i ulike virksomheter. Den gir oss viktig innblikk i hva som opptar arbeidslivet, og behovene dere har.

Basert på denne dialogen, har vi i høst kommet med tre nye filmer i Dilemmaverktøy, i tillegg lansert et digitalt samtalekurs for ledere.

Innhenting av kunnskap fra relevante fagpersoner er en annen måte vi holder oss oppdatert på. For tiden har vi to samarbeidsprosjekter med FHI som vi fortsetter med i 2024:

• Ett som analyserer bruk av alkohol, vanedannende legemidler og bruk av cannabis, kokain og amfetamin blant yrkesaktive.
• Ett som omhandler betydningen av individuelle Akan-avtaler for yrkesaktive med avhengighetsproblemer.

60 år med enorm utvikling

Det var en helt annen tid, da LO, NHO og staten etablerte Akan i 1963. Året da president Kennedy blir skutt. Beatles gir ut sitt første album, Rolling Stones sin første singel.

I skolens lesebok leser barna: Mor syr, far leser avisen. Mor er avbildet med forkle og far røyker pipe. Det er kun tre år siden rasjoneringen av personbiler ble opphevet i Norge. Sikkerhetsbelter finnes ikke, barn sitter, ligger – ja – til og med står – i baksetet. Foreldre sitter i forsetet og røyker. For reklamen viser at du blir frisk, sporty og får god ånde av å røyke. Og du blir sterk og kraftig av å drikke øl.

Vinmonopolet selger cirka 20 millioner vareliter dette året. Lite sammenlignet mot fjorårets 97 liter. Men andelen sprit var en helt annen, og vi må ikke glemme at hjemmebrent var utbredt.

Mange av utfordringene er de samme

I Akan kompetansesenter har vi gått fra nærmest utelukkende å ha oppmerksomhet på enkeltindividet, til i stor grad å hjelpe arbeidslivet med forebygging blant alle ansatte. Fra i hovedsak å hjelpe store industribedrifter, til små, mellomstore og store bedrifter i alle sektorer, og et stort antall bransjer over hele landet.

I dag bistår vi arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter i å forebygge og håndtere problematisk bruk av både alkohol, narkotika, legemidler, spill og doping. Det gjør vi gjennom et bredt spekter av tjenester, og gjennom fysiske og ulike digitale kanaler.

Samtidig er noen av utfordringene de samme som for 60 år siden. Skam som hindrer mange i å søke hjelp. Tematikken oppleves vanskelig å snakke om på tomannshånd. Det gjør også samtalene om hvordan vi skal ha det sammen på jobbfestene våre. Fremdeles tenker mange at problematisk bruk er en privatsak, også når det går utover jobb.

I dag settes mennesket i sentrum

På disse 60 årene, har ledelsesteorier kommet og gått. I dag er det relasjoner og tillit som gjelder. Psykologisk trygghet snakkes om av alle. Skal du henge med i dag, må du forstå at det først og fremst er menneskene i bedriften som bidrar til bunnlinjen.

Da gjelder det å kjenne sine ansatte. Ha jevnlige samtaler. Vite hva som motiverer hver enkelt. Skape trygghet. Sørge for at vi kan være oppriktige og uenige uten at det går utover relasjonen vår.

FNs bærekraftsmål setter også menneskene i sentrum. Målene ivaretar hensynet til både økonomiske resultater, sosiale forhold og miljø. Den tredelte bunnlinjen. Den sosiale bunnlinjen handler om bedriftens påvirkning på mennesker. Eksternt som for kunder og lokalsamfunn, og internt for bedriften.

Til dette siste er forebygging og håndtering av problematisk bruk et viktig bidrag. Dette er godt å tenke på i tiden vi lever i.