«Akan-arbeidet er sosial bærekraft i praksis. Hvorfor har vi ikke tenkt på det?» 

Bedriftslegens reaksjon er ikke uvanlig. Det er på tide å inkludere forebygging og håndtering av problematisk bruk av alkohol i virksomhetens bærekraftsarbeid.

Er du opptatt av bærekraftig utvikling? Få vil svare “nei” på dette spørsmålet i dag. Til det vet vi for mye. Om isen som smelter, havet som stiger og andre klimautfordringer vi står overfor. Om viktigheten av å utrydde fattigdom og redusere forskjeller. Vi må alle gjøre vårt. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Det gjelder både på arbeidsplassen og for hver enkelt av oss.

For en stund siden snakket jeg med en dyktig bedriftslege. Vi kom innom virksomhetens bærekraftsarbeid og deres bærekraftsrapportering. Da jeg nevnte hvordan virksomhetens forebyggingsarbeid fullt og helt samsvarer med flere av FNs bærekraftmål, var bedriftslegens umiddelbare respons: «Det har du sannelig rett i! Akan-arbeidet er sosial bærekraft i praksis. Hvorfor har vi ikke tenkt på det?»

Hvorfor inkluderer ikke flere forebyggingsarbeidet?

Mitt inntrykk er at denne virksomheten er langt fra alene. Hva skyldes det? Er det rett og slett mangel på bevissthet, som hos virksomheten bedriftslegen representerer? Oppleves temaet for spesifikt? Eller skyldes det andre forhold? Her tar jeg gjerne innspill!

Kan det for noen handle om en av mytene jeg skrev om i mitt forrige blogginnlegg? I frykt for at omverdenen vil anta at virksomheten har mange ansatte med problematisk bruk av alkohol, lar de være å inkludere Akan-arbeidet i sin bærekraftsrapportering?

I så fall må vi spørre oss; Er det bra eller dårlig at en virksomhet har mange ansatte som har fått tilbud om hjelp? Eller at en virksomhet mottar mange bekymringsmeldinger?

Bærekraftig utvikling – hva er det egentlig?  

Bærekraftig utvikling handler om å skape «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» Det inkluderer tre sider som må spille på lag; det miljømessige, det sosiale og økonomisk bærekraft.

FNs bærekraftsmål nummer 3 handler om: «God helse og livskvalitet – Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Delmål 3.5: «Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.»

Det er i kjernen av det vi jobber med hver dag.

Hvilke holdninger ønsker vi skal prege bedriftskulturen vår?

Det er lettere å gi bekymringsmelding når du vet at det blir tatt tak i og håndteres på en god måte. Få bekymringsmeldinger kan selvsagt skyldes at det ikke er situasjoner i virksomheten man reagerer på, og det er i så fall bra. Men det kan også bety at ansatte ikke opplever det trygt å si ifra. Her er tidligere erfaringer og lederes holdninger viktige.

Hvilke holdninger ønsker vi skal prege bedriftskulturen vår? Er det holdningen som en mellomleder jeg traff en gang stod for; «Jeg ønsker ikke at ansatte i min avdeling skal sladre på hverandre.»

Eller holdningen til en toppleder i et stort konsern jeg besøkte en gang: «Tatt i betraktning hvor mange ansatte vi er, burde vi ha hatt langt flere individuelle Akan-avtaler. Vi har en jobb å gjøre!»

Vær stolt, og vis frem arbeidet

Uansett årsak, muligheten til å inkludere et arbeid i tråd med FNs delmål 3.5 i virksomhetens bærekraftsrapportering er der. Jeg oppfordrer alle til å bruke den!

Forteller du omverdenen at dere har en kultur hvor dere kjenner, ser og ivaretar hverandre, så påvirker dette virksomhetens omdømme positivt. Å la være å forebygge problematisk bruk av alkohol innebærer store kostnader for enkeltpersoner og samfunnet. Og for virksomheter handler det om både økonomiske og sosiale kostnader som kan spares. Derfor er det viktig å dokumentere at dere gjør det.

Jobber du i en virksomhet som forebygger og håndterer problematisk bruk, har du all grunn til å være stolt. Bruk muligheten til å legge det inn i virksomhetens bærekraftsrapportering.

• LES OGSÅ: Se vårt kurstilbud her!