Alkohol

Omtrent 85 prosent av den voksne, norske befolkningen (over 15 år) drikker alkohol. Ulike studier viser at mellom 10 – 15% av ansatte har et risikofylt alkoholforbruk. Bruk av alkohol i arbeidstiden er ikke vanlig, men det er relativt vanlig å drikke alkohol i jobbrelaterte situasjoner som seminarer, representasjon, reiser m.m. 

Bruk av alkohol kan påvirke både psykisk og fysisk helse, familieforhold og andre sosiale relasjoner. Nasjonale og internasjonale studier viser at alkoholbruk i arbeidslivet både har positive og negative sider. Noen studier bekrefter at å drikke alkohol sammen kan styrke et arbeidsmiljø. Samtidig er det påvist sammenhenger mellom rusmiddelbruk og fravær, ulykker, yteevne og kvalitet på utført arbeid.

Fra et folkehelseperspektiv er arbeidsplassen en gunstig arena for folkeopplysning og helsefremmende arbeid. I en undersøkelse blant arbeidstakere fra Folkehelseinstituttet fremkommer det at hele 95 % ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden og at 66 % ønsker retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng utenom arbeidstiden (Moan & Halkjelsvik, 2016). Dette er gode argumenter for å ha en tydelig holdning til alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner. Videre mente 83 % at man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer. Det ligger med andre ord en forventning blant arbeidstakere at arbeidsplassen både forebygger og håndterer problematisk bruk av alkohol.

 

Alkoholrelatert fravær

I undersøkelsen blant arbeidstakere (Moan & Halkjelsvik, 2016) svarte 2% at de hadde vært borte deler av arbeidsdagen grunnet drikking dagen før, og 1-2% svarte at de hadde vært borte hele arbeidsdagen grunnet drikking dagen før. Forskerne mener det er belegg for å si at det er underrapportering i slike undersøkelser, og at det faktiske alkoholrelaterte fraværet er høyere. Det er store variasjoner på tvers av ulike bransjer. I en tidligere studie blant åtte bransjer varierte alkoholrelatert fravær siste år mellom 0,9 % og 20,6 % (Edvardsen et.al 2015).

Den største andelen av fraværet finner vi blant arbeidstakere med et moderat forbruk fordi denne gruppen er størst. Av den grunn er det viktig å jobbe forebyggende blant alle ansatte i en virksomhet. Men en stor andel av fraværet skyldes en liten gruppe høykonsumenter. Denne gruppen hadde hatt store helsegevinster av å redusere forbruket sitt, og arbeidsplassen kan være en god arena for å legge til rette for en sunnere og helsefremmende alkoholkultur ved å sette grenser for hva som er greit og ikke greit.

For mer informasjon last ned Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere

 

Ineffektivitet grunnet alkoholbruk

En av flere negative konsekvenser i arbeidslivet knyttet til alkoholbruk er ineffektivitet. Nedsatt konsentrasjon, svekkede prestasjoner, dårligere kvalitet og lavere effektivitet påvirker både drift, arbeidsmiljø, sikkerhet og omdømme. I undersøkelsen blant arbeidstakere (Moan & Halkjelsvik, 2016) svarte 11 % at de hadde vært mindre effektive på jobb på grunn av drikking dagen før i løpet av de siste 12 månedene. Det var litt flere menn enn kvinner som svarte dette (12 % menn og 9 % kvinner). Av de som hadde vært mindre effektive svarte 24 % at de fikk gjort omtrent halvparten eller mindre av det de bruker å gjøre disse dagene. I en undersøkelse fra åtte bransjer svarte 25 % at de hadde vært ineffektive eller i bakrus på jobb siste 12 måneder (Edvardsen et.al 2016).

I tillegg til de økonomiske konsekvensene av ineffektivitet skaper det ofte irritasjon, mistillit og bekymringer blant både kolleger og ledere. Dette er vanskelig å måle i kostnader, men kan medføre store belastninger som svekket omdømme og slitasje i arbeidsmiljøet.

Alkohol

Relevante artikler, sider
og verktøy