Det etterlatte inntrykk

Publisert: 01.10.2014

eg hadde gleden av å lære markedsføringsteori da jeg studerte ved Norges Handelshøyskole på begynnelsen av 80-tallet. I årene som har gått siden den gang, er mye teori blitt fortrengt og erstattet med praktisk erfaring.  Det er imidlertid ett begrep fra markedsføringsfaget jeg fortsatt husker godt; det etterlatte inntrykk, som er med og påvirker en bedrifts omdømme. Mye har forandret seg på 30 år, men dette begrepet er fortsatt like relevant. Hvor bevisste er ledere og medarbeidere i norsk arbeidsliv på hvilket etterlatt inntrykk de gir når de møtes til fredagspilsen, har julebordet på en restaurant i byen eller internseminaret på høyfjellshotellet? Mye taler for at mange virksomheter kan tjene på å bli mer bevisst det etterlatte inntrykk. Tre eksempler.

 

Eksempel 1 – Gardermoen en tidlig formiddag
Nylig var jeg så heldig å ha ferie i Spania med gode studievenninner fra handelshøyskoletiden. Jeg liker å reise og har noen besøk på Gardemoen i løpet av året. Jeg har i lang tid, også før jeg begynte som leder for Akan kompetansesenter, lagt merke til at det så godt som alltid er noen som henger i baren på Gardermoen en tidlig morgen eller formiddag. Flere med firmalogo lett synlig på jakken, stresskofferten eller på bagen. Slike situasjoner gir meg, og mange andre, et etterlatt inntrykk av bedriften. Er det et etterlatt inntrykk som er ønskelig?

 

Eksempel 2 – Sommerfest
En ung jente jeg kjenner, hadde sommerjobb på et hotell hvor de arrangerte sommerfester for bedrifter. Oppførselen til både ledere og ansatte i enkelte bedrifter førte til at hun ved sommerens slutt klart kunne konstatere og navngi to bedrifter hun aldri ville søke jobb hos.  Til det var det etterlatte inntrykk altfor dårlig.

 

Eksempel 3 – Kveld på byen
En fredagskveld var jeg ute med noen venner på en hyggelig pub i Oslo. Vi ankom ved 20-tiden. Ved nabobordet var det en gjeng som var ganske høyrøstet. En i vennefølget mitt kunne fortelle at dette var en gjeng kolleger fra en leverandør hennes arbeidsgiver bruker. Det er ikke galt å være høyrøstet, men det er rart med det. Når en kollegagjeng er ute, blir det lett prat om forretningsmessige tema, og ikke sjeldent om navngitte personer. Det ble det også i dette tilfellet. Jeg trenger neppe å fortelle at kombinasjonen av deres oppførsel og at vi visste at de kom fra bedrift X, førte til at vi ble sittende igjen med et heller dårlig etterlatt inntrykk av bedrift X.

 

Hvordan redusere faren for dårlig etterlatt inntrykk?
Det er mye hygge med å treffe kolleger i uformelle settinger, hvor gjerne alkohol hører med. Mitt poeng er at det går an å unngå uheldige situasjoner som i mine eksempler. Bedrifter som utarbeider kjøreregler for hva som er greit og ikke greit i jobbrelaterte situasjoner hvor det drikkes alkohol, og sørger for at reglene er kjent i organisasjonen, de reduserer faren for å skape et dårlig etterlatt inntrykk.

Klikk her hvis du ønsker å vite mer om kjøreregler

Lykke til!


Skrevet av: Elisabeth Ege

Direktør for Akan kompetansesenter. Siviløkonom og master i strategi og ledelse. Erfaring som rådgiver og leder fra banksektoren, bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivning. Arbeidet med ledere og medarbeidere i både store og små virksomheter. De siste årene først og fremst med organisasjonsutvikling og videreutvikling av bedriftskultur. Sosialt anlagt, glad i å lese. Mor til 2 voksne jenter, konemor og matmor.