Jeg liker ikke begrepet «hull i CVen», sa en leder i XXL i en samtale på scenen, da regjeringen sparket i gang #Inkluderingsdugnaden 20. juni. Han fortalte videre at han foretrekker å se på dette som opparbeiding av livserfaring. Jeg bet meg merke i denne uttalelsen, som jeg jeg synes var meget god.
Jeg hadde gleden av å være til stede på oppstartkonferansen for #Inkluderingsdugnaden, som ble åpnet med at OnklP fremførte «Styggen på ryggen», før vertskapet Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande overtok scenen.
Målet med dugnaden er å inkludere flere i arbeidslivet, med spesiell vekt på de med funksjonsnedsettelse eller «hull i CVen». Målet er ikke flere i tiltak, men flere ut i ordinært arbeid. Regjeringen, som selv har forpliktet seg til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen», understreker viktigheten av en felles innsats.
De tre partilederne lanserte tre inkluderingspakker:
Regjeringen fokuserer på å inkludere mennesker som har falt utenfor arbeidslivet eller aldri kommet inn. Et svært viktig arbeid, for de det gjelder, for arbeidsplasser og ikke minst for velferdssamfunnet vårt. I dag er 1 av 5 i alderen 20-66 år uten arbeid.
Selv kjenner jeg to velutdannede innvandrere med oppholdstillatelse som strever med å få seg fast jobb. Enn så lenge er de i arbeidslivet gjennom tiltak, i jobber de er overkvalifiserte for. Ingen tvil om at den livserfaringen de har opparbeidet seg, deres sterke motivasjon og innsatsvilje vil være et gode for mange arbeidsplasser. Hvorfor får de ikke jobb? Har de feil navn? Eller er de for svake i norsk? Språket kan være en hindring for mange, derfor er det flott at mulighetene for opplæring styrkes.
På oppstartkonferansen fikk vi blant annet møte hørselshemmede Oscar som var lei av å ikke få jobb. Han satte seg inn i NAVs virkemidler og stilte godt forberedt til intervju hos sin nåværende arbeidsgiver Upheads AS. Vi fikk høre om et annerledes jobbintervju og hvor glad avdelingslederen var for å ha hatt mot til å ansette Oscar i en stilling som innebærer mye kundekontakt. Oscar fikk raskt fast jobb, han trives og arbeidsgiver er svært fornøyd.
På jobben har jeg Rema 1000 som nærbutikk. Det er fasinerende å erkjenne hvordan deres inkluderingssatsing også påvirker meg som kunde. Måten jeg blir tatt imot i kassa, gjør meg glad og gir meg energi! Vanligvis synes jeg det er et ork å handle mat, men turene til Rema 1000 i Torggata tar jeg med glede.
Ønsker du å ansette en som har falt ut av arbeidslivet på grunn av rus- eller avhengighetsproblemer? Da kan en individuell Akan-avtale være en god støtte. En slik avtale sikrer tett oppfølging mellom leder og den ansatte, samt ivaretar hensynet til situasjonen og arbeidsgivers krav. Arbeidstaker får faste rammer.
I min jobb hører jeg ofte om mennesker som har fått hjelp når rusbruk eller spill har blitt en så stor del av livet at det går utover jobb. I fjorårets Akan-magasin kunne du lese om Merete, i årets magasin om Nina. Begge forteller om hvor viktig møtet med arbeidsgiver var da deres problemer kom for en dag. Det var viktig for deres motivasjon til å gjøre noe med situasjonen de var kommet inn i, og for hvor i livet de er i dag. Tilpasset behandling og tett oppfølging på arbeidsplassen har vært to viktige steg på veien sammen med individuell Akan-avtale.
I Akan kompetansesenter har vi i alle år hørt gode eksempler på hvordan bruk av individuelle Akan-avtaler og behandling har bidratt til at ansatte har fått hjelp til å komme seg ut av sine rus- og avhengighetsproblemer, mens de har fortsatt i jobb. Og innimellom hører vi historier hvor det ikke har gått så bra. Dette er historier om enkeltpersoner.
Løfter vi blikket og ser på den totale informasjonen vi har tilgjengelig, kan vi konkludere med det samme. Individuelle Akan-avtaler bidrar til å hindre at mennesker faller ut av arbeidslivet. Det ble bekreftet den gangen arbeidslivet var papirbasert og vi fikk inn årlige rapporter. Og vi har fått det bekreftet igjen, i en undersøkelse om arbeidslivets erfaringer med bruk av individuelle Akan-avtaler.
Individuelle Akan-avtaler er et kinderegg som bidrar til inkludering fordi enkeltmennesker får fremmet sin livskvalitet, arbeidsplasser oppnår økt nærvær og samfunnet sparer helse- og velferdsutgifter.
Det er ingen dans på roser å komme seg ut av et rus- eller avhengighetsproblem. Først og fremst krever det hardt arbeid fra den som står i problemet. Men det krever også innsats og kunnskap fra pårørende og arbeidsgiver.
På regjeringens hjemmeside kan vi lese Uten arbeidsgiverne på laget, blir det ingen dugnad. Myndighetene stiller blant annet med NAVs verktøykasse.
Min tilføyelse er at myndighetene og partene også stiller med trepartssamarbeidet Akan. Og vi i Akan kompetansesenter vil fortsette å spre kunnskap og handlingskompetanse om hvordan norsk arbeidsliv kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsproblemer. Og dermed også bidra til inkludering.
Besøk oss på akan.no eller ring oss på 22 40 28 00 for informasjon, veiledning og råd.
Med ønske om en deilig sommer!