Hjemmekontor dag 270……

Når Norge stengte ned 12.mars var jeg ganske sikker på at jeg skulle sitte på hjemmekontor maks 14 dager. Nå, omtrent 270 dager senere, sitter jeg her ennå. Maskorama er ikke kun et underholdningsprogram som går på TV lørdager, men noe vi forholder oss til hver eneste dag, både på butikken og i møter. Hvem skjuler seg egentlig bak den sorte skjermen på det digitale møtet? Er det elgen? Ravnen kanskje? Og hvem var det som sa hei på butikken bak munnbindet egentlig? Dette året har naturligvis vært ganske annerledes. Hva kommer vi til å fortsette med i 2021 og hva kommer vi til å slutte med?

I løpet av 2020 har vi måttet gjøre ting på nye og annerledes måter. Hjemmekontor er en mulighet som alltid har ligget der, men de aller fleste setter pris på å komme seg ut døren om morgenen, sitte på t-banen med en god podkast (podkasten «Ta Praten» har jeg hørt mye bra om) på øret, stoppe innom kaffesjappa for jålete kaffe på vei til jobben og møte kollegaer på morgenkvisten. Det er nesten rart å tenke på de små tingene vi gjorde før; sitte å skravle over en kopp kaffe om morgenen uten minst en meter mellom og ikke bli nervøs av mer enn 10 stykker inne i en butikk. Lang kø var ikke noe man har satt pris på før heller, men da var heller ikke smitterisiko en del av helhetsbildet. Maskebruk har også blitt den nye normalen. Vi var ikke vant å se folk med masker og syntes kanskje det var litt rart. Nå er det rart å se folk uten masker. I tillegg har vi spisset hørselen betraktelig og kan identifisere et nys eller hosting på mils avstand.

I Akan har vi nettopp blitt ferdig med de årlige Akan-dagene, en konferanse vi ønsket å gjennomføre til tross for at den ikke kunne avholdes på vanlig måte med 2-300 gjester samlet fysisk i samme lokale. Dette året hadde vi over 400 deltagere med på konferansen, digitalt. Det er klart at det var helt annerledes å planlegge og gjennomføre en slik konferanse. Tilbakemeldingene vi har fått har vært veldig gode. Hva har vi lært av 2020 og hva kommer vi til å fortsette med når pandemien er over og vi kommer tilbake til normalen?

Jeg tenker de fleste kommer til å fortsette med digitale møter man ellers ville reist for. Fordelen er hensynet til miljøet, kostnader og effektivitet. De aller fleste har fått den nye digitale hverdagen under huden og slike møter går fint. Før i tiden, sånn ca. 2019, var digitale møter en back-up-løsning, nå er det mulig det blir normen. I mindre møter er det også positivt at folk har på kamera.

Vi er sosiale dyr og ønsker å se andre mennesker. En ting vi har blitt kjent med, ganske overraskende i denne perioden, er sorte skjermer. Det er svært mange som ikke har på kamera, en utfordring mange har satt ord på. Det sier seg selv at diskusjonene ikke alltid når nye høyder når en nærmest blir sittende å snakke med seg selv og det er kun én som ler av de gode vitsene. Man får gjøre det beste ut av det og se for seg at de ler bak en sort skjerm og mutet mikrofon.

Når det gjelder ting vi ikke kommer til å fortsette med i 2021, tror jeg joggebuksa ryker som det prioriterte jobbantrekket. I tillegg tror jeg vår tid som deltagere i virkelighetens Maskorama tar slutt og forbruket av anti-bac går ned. I forbindelse med Akan-dagene innledet Elisabeth Ege, direktør, at selv Akan har måttet stille seg bak store mengder sprit i arbeidstiden. Ja, dette har vært et ganske annerledes år!

Fysiske menneskemøter kommer ikke til å gå av med moten med det første og vi ser alle frem til den dagen hvor vi kan omgås på normale måter igjen. I mellomtiden, mens vi venter litt til, skru på kamera, ring hverandre og legg til rette for uformelle digitale møter der dere kan snakke om alt eller ingenting.

Vi får håpe at NRK sender steking av ribba minutt for minutt i år også. I år er vi hjemme og har tid til å se den ferdig!