Skammen, angsten, uroen og håpet knyttet til spillavhengighet

De som åpent står frem og forteller om sine spilleproblemer fortjener en stor takk. At noen setter ord på spilleavhengighet kan være til stor hjelp for andre mennesker som sliter med spill. Flere som oppsøker hjelp forteller at de har lest om noen i en avis eller tidsskrift som beskriver dette skamfulle og tabubelagte temaet; økonomisk kaos, samlivsbrudd, de mørke tankene og fortvilelsen – men også at det er mulig å få hjelp. Det kan styrke motivasjonen for å gjøre noe med spillingen, å høre at man faktisk ikke er alene om det. Det finnes håp.

Frykten for å bli oppdaget

Mange spilleavhengige går med problemene skjult for omverdenen i lang tid, man ønsker ikke at de nærmeste skal vite om store tap og stadig økende gjeld knyttet til en pengespillatferd ute av kontroll. Den dårlige samvittigheten gnager, frykten for å bli oppdaget og konstante bekymringer rundt konsekvensene skaper angst, samtidig som den desperate trangen til å spille videre river i kroppen. «Jeg må jo vinne et større beløp for å rydde opp». «Jeg må vinne tilbake det jeg har tapt».

Skyld og skam gjør det vanskelig å snakke om spilleproblemer, noe som igjen bidrar til at man føler seg alene med de negative tankene. Det er ikke enkelt å forstå spilleavhengighet, verken for spilleren selv eller de som står rundt. «Hvordan kan du være så dum?» «Du må jo forstå at du taper pengene?» «Har du ikke selvkontroll?» er eksempler på selvbebreidende tanker, men kan også være holdninger man møter ellers i samfunnet – noe som bekrefter skammen og skaper enda større terskel for åpenhet.

Kunnskap kan bidra til å endre holdninger

Det negative selvbildet og de vonde følelsene spilleavhengige bærer på, kan sies å bli forsterket av begrenset kunnskap og manglende kompetanse. En bredere forståelse rundt spilleavhengighet kan bidra til å gjøre det enklere å sette ord på problemene. Diagnosen F 63.0 Patologisk Spillelidenskap handler om en destruktiv avhengighet med sterke drivkrefter; ikke om å være dum. Å møte spilleavhengige med slike holdninger er et stort feilsteg, da det ofte gjør den trykkende situasjonen enda vanskeligere. Heldigvis kan kunnskap endre holdninger, og det at tidligere spilleavhengige bidrar med å løfte tematikken er en viktig stemme i denne sammenheng. En stor takk til Fredrick som i denne podkasten forteller sin historie. (episode 2 i Akan kompetansesenters podcast #TaPraten. Red anm.)