Helt sentralt fra Akans første år var at det skulle skapes åpenhet og tillit på arbeidsplassen. Det er fortsatt like aktuelt, nå 50 år senere. Men hvordan får vi det til?
Akan, IA, HMS – forkortelser og samlebetegnelser på forebyggende og helsefremmende arbeid i virksomhetene. Leder, medarbeider, VO, TV, Akan kontakt, HR, BHT – Ord og forkortelser på roller som fyller viktige funksjoner i virksomheten.
Vi leser, går på kurs og skaffer oss nødvendig kunnskap for å lære oss systemene, og fylle våre roller. Men alle opplever vi kompleksiteten i møte med mennesket. I situasjoner som oppleves som uventet, ukjent og fremmed, og som ofte tåkelegges av nedarvede fordommer og tabu. Vi gjør så godt vi kan, men har all kunnskapen gjort oss gode nok? Har kunnskapen gjort oss nysgjerrige, undrende og ydmyke i møte med mennesket? Disse skapningene som beveger seg rundt med så uendelig mye forskjellig i bagasjen. Gir vi gjennom vår rolle, trygghet og tillit til at mennesket i seg selv er ekspert i eget liv? Og støtter og motiverer vi til endring i komplekse situasjoner?
Som sykepleier har jeg møtt mange mennesker, syke og friske, der min rolle nettopp har vært å skulle innfri denne forventningen. Som nyutdannet var jeg fylt til randen av kunnskap, men manglet erfaringen som ga den nødvendige kompetansen. Jeg måtte kombinere kunnskap og erfaring med oppriktig å ville den andre vel. Grunnmuren i enhver relasjon ble trygghet, tillit og dialog.
Som nybakt mor for 24 år siden, lå jeg alene og redd på barselavdeling. Vår nyfødte, lille sønn var syk og lå i kuvøse på barneavdelingen. En brå og uventet situasjon i et ellers så godt svangerskap frem til fødselen. En kritisk situasjon, der jeg mistet kontroll. Vi var på landets beste sykehus, omgitt av profesjonell hjelp i verdens beste land. Det hjalp ikke, jeg var livredd! Mange flotte, profesjonelle yrkesutøvere gjorde en fantastisk jobb, og vår lille sønn ble frisk og sunn. Men den jeg husker aller best, er hjelpepleieren med de lange røde neglene (som jeg tenkte i mitt stille sinn at hun burde klippe). Hun kom inn om morgenen. Kastet et blikk på mine røde øyne, og maskararestene som avtrykk etter tårer på puten. Jeg smilte tappert og gjorde mitt for å virke sterk. Hun så meg inn i øynene, la armene rundt meg og sa «Dette går bra. Vær sterk. Husk alltid at du er eksperten i forhold til barnet ditt. Vi er her for å hjelpe dere». Med sin medmenneskelighet, kombinert med sin kompetanse, ga hun meg akkurat det jeg trengte. Jeg ble sett og forstått. Jeg ble trygget, det oppsto gjensidig tillit. Jeg var eksperten, og gjenvant nok kontroll der og da, til å ivareta morsrollen for vår nyfødte baby. Hun så også meg, og visste hvilken viktig rolle jeg hadde i forhold til min nyfødte sønn.
Hvordan skaper vi trygghet og tillit i virksomheten? Og hvordan lykkes vi med å skape en åpenhet, når vi ser at det ligger en gevinst i nettopp dette?
I Akan snakker vi om «den nødvendige diskusjonen», og har utviklet «Dialogverksted» som metode. Som rådgiver i Akan tror jeg trygghet og tillit skapes gjennom åpen dialog. Og at vi med våre systemer og i våre roller må ta oss tid til å se og høre på hverandre.
Vil du vite mer om hvordan du kan bidra til å skape en åpen dialog på din arbeidsplass, les mer om kjøreregler her og om dialogverksted her.