Hjemmekontor har skapt bekymring og usikkerhet

Når de fleste jobber hjemmefra, ligger lista lavere for å ruse seg eller gamble, advarer presidenten i arbeidstakerorganisasjonen NITO i Dagsavisen 22. juni. – Hjemmekontor har mange fordeler, men det har også mange ulemper som både kolleger og arbeidsgiver må være bevisst, fortsetter han. Kloke ord. Hjemmekontor funker for mange, men ikke for alle.

Etter at Telenors konsernsjef Sigve Brekke gikk ut og sa at han vil stille sine ansatte fritt til å ha hjemmekontor eller møte fysisk i deres lokaler her i Norge, har debatten gått i norske medier om fordeler og ulemper med hjemmekontor. Selv peker Brekke på erfaringene fra kontoret de har i Finland, hvor ansatte har kunnet velge en stund. Erfaringen derfra er at de ansatte i snitt velger hjemmekontor 2 av 5 dager i uken. Det handler blant annet om tillit, sier han.

Selv har jeg som leder i ulike organisasjoner akseptert hjemmekontor når medarbeidere har hatt behov for å tenke lange tanker, skrive utredninger eller lage nye og omfattende presentasjoner uforstyrret. Jeg har tillit til at mine medarbeidere gjør jobben sin også på hjemmekontor, og jeg har selv benyttet meg av muligheten innimellom. Men fram til 12. mars i år var hjemmekontor unntaket, ikke hovedregelen.

Antall henvendelser har økt

I dagene før regjeringen innførte de strengeste tiltakene siden krigen, opplevde vi i Akan kompetansesenter, som mange andre, at mailboksen ble fylt med avmeldinger til kurs. Avtalte bedriftsbesøk ble avlyst eller satt på vent. Henvendelser til vår veiledningstjeneste var lav uken Norge ble stengt ned, for deretter å ta seg opp. I perioden 12 mars til og med 19. juni har antallet økt med 12 % i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Vanligvis er majoriteten av henvendelsene vi får fra ledere eller HR som ønsker veiledning i hvordan de skal håndtere en bekymring de har for en ansatt, eller de ønsker råd om hvordan de skal håndtere en uønsket situasjon som har oppstått knyttet til bruk av rusmidler, medikamenter eller spill. Når vi nå har gjennomgått henvendelsene vi har mottatt etter 12. mars kan vi bekrefte at hjemmekontor, permitteringer og endring av daglige rutiner skapte bekymring og usikkerhet for både ledere, HR, bedriftshelsetjenester leger/behandlere og de som selv opplever å ha et rusmiddel- eller spillproblem.

Høyere andel henvendelser fra de som selv har et problem

Fra 12. mars og fram til og med 19. juni var 1 av 10 henvendelser fra de som selv har problemet, opp fra 1 av 20 henvendelser i hele 2019. Dette var henvendelser fra mennesker i arbeid som i forbindelse med permittering eller hjemmekontor ble bekymret for om de ville være i stand til å takle en situasjon hvor det som er viktige rutiner for dem forsvinner. Hva vil skje med oppfølgingen jeg har behov for på jobben? Hva med oppfølging hos behandler? Hvordan blir det å være sammen med familien 24/7 når jeg ikke har fortalt dem om utfordringene mine? Etter hvert fikk vi også henvendelser om tilbakefall som følge av endringene. Flertallet av disse har handlet om alkohol.

Vi har også mottatt flere henvendelser fra lege/behandler. Mens vi hadde 12 slike henvendelser i hele 2019, har vi løpet av 14 uker i mars-juni i år mottatt 10 henvendelser fra denne gruppen. De har ønsket råd om individuelle Akan-avtaler og håndtering av pågående saker.

Bedriftshelsetjenester tok kontakt for å få råd om hvordan de skulle følge opp ansatte med problemer ute på arbeidsplassene når fysisk kontakt ikke lenger er mulig.

Ledere og HR har også bedt om veiledning. Hvordan følger jeg opp medarbeiderne når vi jobber hjemmefra? Hvordan følger jeg opp medarbeidere jeg allerede var bekymret for da pandemien kom? Hvordan følger jeg opp medarbeidere som jeg vet har utfordringer? Som følge av henvendelsene utarbeidet vi noen råd beregnet på ledere, kollegaer, bedriftshelsetjenester og de som får oppfølging gjennom en individuell Akan-avtale.

Flere endringer i henvendelsene vi har mottatt etter 12. mars

Gjennomgang av veiledningshenvendelsene vi har mottatt etter 12. mars viser i tillegg følgende sammenlignet med situasjonen i 2019:

• Høyere andel henvendelser handlet om bekymring for ansatte
• Høyere andel henvendelser knyttet til oppfølging av individuelle Akan-avtaler
• Høyere andel henvendelser om narkotika. Majoriteten dreier seg om cannabis, men også noen amfetamin og kokain. Disse samtalene har imidlertid i hovedsak ikke dreid seg om bekymringer knyttet til Korona-situasjonen som sådan
• Andel lange veiledningssamtaler har vært høyere enn vanlig enkelte uker. Det tyder på vanskeligere problemstillinger og ofte også mer alvorlige saker.

Digitale løsninger kan erstatte mye, men ikke alt

I løpet av ukene etter 12. mars har vi som har hjemmekontor erfart at digitale løsninger kan erstatte mye. Selv har jeg deltatt i mange gode og effektive møter, og jeg har hatt samtaler under fire øyne i digitale kanaler. Det funker.

Positiv innstilling, vilje til å hive seg uti ukjent farvann og godt samarbeid blant medarbeiderne i Akan kompetansesenter, har ført til at vi fra påske har tilbudt kurs i Zoom og Teams. Det var viktig da mars-mai er viktige kursmåneder for oss og fysiske kurs ble uaktuelt. Rent arbeidsmiljømessig har vi hatt glede av daglig morgenkaffe i Teams. Praten har gått løst om et bredt spekter av tema, også jobbtema. De som har villet har vært med. Gjennom disse ukene har alle deltatt, om ikke hver dag. Dette har vært vel anvendt tid.

Ikke overraskende, kan vi også etter 3 ½ mnd med Korona i landet vårt, konkludere med at vi mennesker er forskjellige. For noen fungerer hjemmekontor helt bra, for andre er det mer utfordrende. Vi kommer ikke bort fra at vi mennesker er sosiale vesener. Møter og samtaler i Teams fungerer bra, men vi trenger også å møte hverandre fysisk.

I Akan kompetansesenter har vi fortsatt hjemmekontor, men med mulighet for å være på kontoret dersom man kan komme seg dit innenfor gjeldende smittevernsregler og forutsatt at disse reglene også følges på kontoret. I praksis betyr det at noen er på kontoret mer eller mindre fast, andre er der av og til og noen holder seg hjemme. Dette er en grei løsning. Vi er heldige og har en jobb som kan gjennomføres fra hjemmekontor. Selv hadde jeg min første arbeidsdag i Dronningensgate en stund etter påske. Da jeg traff en av mine kolleger, ble jeg nesten rørt til tårer. I andre omstendigheter ville det vært naturlig å gi hverandre en klem. Men smittevernstiltakene trumfer. Jeg forstod hvor mye jeg har savnet å se mine kolleger, ikke bare i Teams, men i virkeligheten. Å ha noen å snakke med i lunsjen. Den lille praten i gangen eller ved kaffemaskinen. Rett og slett å være sammen.

Jeg er av dem som tror at pandemien vil resultere i en ‘ny normal’, som vil gjøre noe med bruken av hjemmekontor og hvordan vi vurderer behovet for reiser. Men hva med kurs og møter? Er vi blitt så sulteforet på fysiske treff at vi får en motbølge hvor fysiske kurs og møter foretrekkes framfor digitale? Selv tror jeg hensynet til miljøet, effektivitet og økonomi vil føre til at den ‘nye normalen’ i arbeidslivet vil utvikle seg til en god kombinasjon av digitale og fysiske møteplasser.

Men først er det ferie. Riktig god sommer!