For fire år siden ble jeg kontaktet av elev- og lærlingeombud i Møre og Romsdal fylkeskommune, Tove Regine Stranden. Hun var bekymret for en lærling. Bedriften lærlingen jobbet ved mistenkte at vedkommende hadde rusutfordringer.
Det som skjedde, var at lærlingen ikke fikk noe tilbud om hjelp eller oppfølging fra lærlingplassen.
Grunnen til at Stranden kontaktet oss i Akan, var for å ytre en bekymring om systemet: Lærlinger har ikke den samme retten på rådgiving som andre elever på videregående skoler. De er prisgitt at bedriften eller opplæringskontoret gir tilbud.
Hvordan er kulturen på arbeidsplassen? Hva er greit? Hva er ikke helt greit? Og hva er ikke greit i det hele tatt? Hvordan er holdningen til alkohol på personalfesten eller blåturen, når en har lærlinger som er under 18 år?
En arbeidsplass vi har vært i kontakt med sender brev til lærlingens foresatte under 18 år. I brevet ønsker de foresatte velkommen på besøk og legger ved informasjon om rus, fravær og arbeidsmiljø. Videre er de bevisst på å tilby gode alternativer til den som ikke ønsker alkohol.
Det skal være fest for alle. Drikke tilpasset mat er like viktig for den som ikke drikker alkohol for å få den totale matopplevelsen.
Hvilken holdning har virksomheten til spill og illegale rusmidler? Vi hører fra tid til annen at temaer som «gaming» og rekreasjonsbruk av cannabis kommer opp, og at både ledere og instruktører synes dette er vanskelig å snakke om.
Vår erfaring er at unge arbeidstakere ønsker tydelige ledere både med hensyn til faglig veiledning og gode holdninger. Her har nærmeste leder og instruktør/veileder et særskilt ansvar som rollemodell og signalgiver. Ved at de tidlig tar opp bekymringer knyttet til fravær, atferd eller arbeidsutførelse, kan en forhindre en negativ utvikling som i verste fall kan føre til at lærlingkontrakten blir hevet.
Vi ser at det er variasjon i hvordan den enkelte lærebedriften og opplæringskontoret fanger opp de med utfordringer, og hvordan de bistår for å sikre at lærlingen gjennomfører opplæringen ut fra egne forutsetninger. Et mål må være at absolutt alle lærlinger med utfordringer blir fanget opp og får et tilbud om hjelp og støtte.
Dersom dette formidles på en god måte tenker vi at det kan bidra til et terskelen for selv å si ifra blir lavere. På denne måten kan vi sammen bidra til at flere lærlinger gjennomfører utdanningen.
Akan-modellen er relevant både når det gjelder det forebyggende arbeidet og med hensyn til individuell oppfølging av den enkelte lærling med spill- og/eller rusutfordringer. Flere virksomheter vi er i kontakt med, har et spesielt fokus på dette. Mange har også egne interne samlinger for lærlingene vedrørende dette temaet.
Vår oppgave er å bistå virksomheten med å sette dette arbeidet i system. Les mer om Akan-modellen på 1-2-3 her.
Les også: