«Per» - en del av statistikken som har økt de siste årene | Akan.no

«Per» – en del av statistikken som har økt de siste årene

Publisert: 07.10.2020

«Per» er 28 år, i fast jobb og cannabisbruker. Han mener at bruken hverken skader han selv eller andre. Lederen er fortvilet, synes «Per» oppfører seg påfallende pussig og lurer på hva han skal gjøre nå som han vet at «Per» bruker et ulovlig rusmiddel.

«Pers» leder er ikke alene. I årets ni første måneder handlet 27 % av henvendelsene vi mottok fra arbeidslivet om nettopp illegale rusmidler. Lederne som ringer er fortvilet. Situasjon de beskriver er ofte kompleks, fordi det handler om bruk av ulovlige rusmidler, frykt for sikkerheten og omdømmet, tillitsbrudd, men også et ønske om å hjelpe. De ønsker tips og råd om hvordan de skal håndtere situasjonen.

Økningen i veiledningshenvendelser om illegale rusmidler økte med 52 prosent årets første ni måneder i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Den typiske henvendelsen er fra ledere som ringer og er fortvilet over en medarbeider, som regel en mann i alderen 21-30 år. Over halvparten dreier seg om cannabis, én av fem om amfetamin og nesten én av seks om kokain.

 

Arbeidslivet speiler samfunnet

Årsaken til økningen vet vi ikke. Det kan skyldes at flere virksomheter er blitt kjent med veiledningstjenesten vår.  Men det kan også være et speil på utviklingen i samfunnet. Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet både i Norge og i resten av verden. I Folkehelseinstitutts rapport Narkotikabruk i Norge (2020) svarte 23 prosent av de har brukt cannabis noen gang i 2019. 5,1 prosent svarer de har brukt det i løpet av siste 12 mnd. Bruken er høyest blant unge. Kokain og amfetamin plasserer seg som nest mest og tredje mest brukt.

Siste Ungdata-undersøkelse (2019) viser en økning i bruk av cannabis og at stoffet er blitt mye lettere å få tak i. Cannabis kan kjøpes gjennom sosiale medier og i nettbutikker som garanterer levering. Kripos kan fortelle at hasjen de beslaglegger nå er tre ganger så sterk som den var for 20 år siden. Politiet og tollvesenet melder at de beslagla rekordstore mengder kokain i fjor.

Internasjonalt blåser det en liberaliseringsvind. Canada og ni stater i USA har legalisert cannabis. Her hjemme dreier debatten seg om avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Avkriminalisering innebærer at bruk og besittelse av illegale stoffer til eget bruk, skal møtes med hjelp, ikke straff.

 

Innholdet i veiledningssamtalene

Den typiske henvendelsen gjelder altså «Per» 28 år og cannabisbruker. Leder kontakter oss fordi han har observert påfallende, pussig atferd. «Per» forteller lederen at han bruker cannabis, men innser ikke selv at han har et rusproblem. Bruken gir han utelukkende livsglede, og hans oppfatning er at bruken hverken skader han selv eller andre. Lederen er bekymret og synes det er vanskelig å vite hva han skal gjøre nå som han vet at «Per» bruker et ulovlig rusmiddel. Er det fare for skade på «Per» eller hans kolleger? Står bedriftens omdømme i fare når «Per» åpenlyst bruker cannabis og folk vet hvor han jobber? Skal leder melde ifra til politiet? Kan han kreve testing hvis «Per» skal fortsette i jobben? Lederen er fortvilet. Samtidig har han omsorg for «Per», ønsker å tilby han hjelp.  Hva bør han gjøre?

 

Når skal du reagere

«Per» innser ikke selv at cannabisbruken er et problem. Men den dagen hans bruk virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som ivaretas på jobben, blir en belastning for arbeidsmiljøet, eller fører til at leder eller kolleger blir bekymret for helsa hans, da er ikke rusmiddelbruken lenger en privatsak.

«Pers» leder beskriver en påfallende og pussig væremåte. Andre ganger kan det være endring i fravær og/eller arbeidsprestasjon som gir bekymring og grunnlag for å reagere. Vi har for eksempel mottatt telefoner fra ledere som er bekymret for en medarbeider som jobber altfor mye og som har en uvanlig energi og utholdenhet. I slike situasjoner kan amfetaminbruk være årsaker.

Det viktigste er at leder tar en prat med medarbeideren som viser bekymringsfull utvikling, så fort som mulig. Fortell konkret hva som gjør deg bekymret.

 

Med rask behandling og oppfølging er prognosen god

Til tross for at sakene ofte er komplekse, hører vi fra virksomheter at det er lettere å få til en åpenhet om bruk av illegale rusmidler enn om problematisk alkoholbruk. Forholdsvis mange går frivillig inn i en individuell Akan-avtale når de får tilbudet. Når den som har problemet raskt får behandling og oppfølging, er prognosen ofte meget god. God dialog og samarbeid mellom arbeidsplassen og hjelpeapparatet underveis er en forutsetning for å lykkes i denne type saker.

 

Fire råd for deg som har en medarbeider som bruker illegale rusmidler :

  1. Forsøk å få medarbeideren til å gå med på en individuelle Akan-avtale så fort som mulig. Still krav til at medarbeideren deltar aktivt i utforming av avtalen, som anbefales stram i starten, med klare og entydige vilkår som ivaretar bedriftens interesser og medarbeiderens situasjon. Avtalen kan heller justeres etter hvert som tilliten gjenvinnes
  2. Etabler et samarbeid med bedriftshelsetjenesten dersom virksomheten har det. Hvis ikke med medarbeiderens fastlege, behandler og eventuelt andre eksterne relevante aktører
  3. Vurder om det er behov for testing. Dette kan du kreve i forbindelse med Akan-avtalen, men må gjøres innenfor Helsedirektoratets krav. Det aktuelle er medisinske tester i behandlingsøyemed. Ikke prøver som kan brukes som grunnlag for sanksjoner.
  4. Avtal jevnlige samarbeidsmøter med medarbeideren og øvrige involverte

Hvis «Per» ikke innser at han må gjøre endringer og ta imot hjelp, er det lite du som leder kan gjøre. Da er min anbefaling at du følger rutinen bedriften har for ordinære personalsaker. Men heldigvis er det mange som velger hjelp for å få til endring.


Skrevet av: Elisabeth Ege

Direktør for Akan kompetansesenter. Siviløkonom og master i strategi og ledelse. Erfaring som rådgiver og leder fra banksektoren, bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivning. Arbeidet med ledere og medarbeidere i både store og små virksomheter. De siste årene først og fremst med organisasjonsutvikling og videreutvikling av bedriftskultur. Sosialt anlagt, glad i å lese. Mor til 2 voksne jenter, konemor og matmor.