Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

• obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
• markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
• ulovlige nettsider, og
• betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

2. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

3. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!