På tide å dekantere policyen!

Det finnes en policy for det meste i norsk arbeidsliv. De policyene vi kjenner, husker, eller enda bedre følger, er for min egen del de jeg har vært med å diskutere.

For å lykkes med en policy for rusmiddelbruk og spill må den gjøres kjent og forstått. En overordnet policy blir lettere å forstå dersom den diskuteres og tolkes sammen med arbeidsfellesskapet. Hva betyr innholdet for vår avdeling og for våre arbeidsoppgaver? Gjenskap for eksempel en situasjon som dere alle kan kjenne dere igjen i, og still et åpent spørsmål om hvordan avdelingen vil håndtere situasjonen. Diskusjonene som følger av en gitt situasjon vil garantert løfte fram dilemmaer og uklarheter, nysgjerrighet og uenighet. Hent fram policyen og retningslinjene og søk etter råd der.

Det viktigste vi oppnår ved å diskutere og tolke sammen er å skape et nyansert språk om et tema som kan være vanskelig å snakke om. Vi er litt fattige på ord når det gjelder bekymringer eller mistanker relatert til rus og spill. Vi havner fort i motpolene «ikke bruk» på den ene siden av skalaen, og «avhengighet» på den andre siden. På den måten mister vi nyansene i mellom som gjør diskusjonen litt mer konstruktiv. Det er lov å anerkjenne de positive opplevelsene ved å drikke sammen med kolleger, som å reflektere over de mulige negative konsekvensene. Målet med å diskutere policyen er for det første å gjøre policyen kjent blant alle i virksomheten, og for det andre handler det om å skape et nyansert språk slik at temaet blir litt mindre skummelt.

Tenk om vi hadde hatt et like krydret, fyldig og åpent språk om bedriftens ivaretakende policy som vi har for vinsmaking?