Akan – en femtiåring med jevngamle venner?

«Hvor jobber du da?» er vanlig å bli spurt når man treffer på perifere bekjente eller stifter nye bekjentskap, enten det er på fest eller i forbifarta. Stort sett rekker det ikke å si «jeg jobber i Akan» når jeg skal svare, med mindre det er til folk som er en del eldre enn meg. Jeg må som regel også forklare hva Akan er og driver med.

Det er nå litt mer enn et halvår siden jeg, som nyutdannet sosiolog, begynte å jobbe i Akan kompetansesenter. Da jeg søkte jobb her kjente jeg ikke til hva Akan er eller hvordan Akan jobber. (Noen advarte meg om at det kunne være en avholdsbevegelse jeg var i ferd med å bevege meg inn i, men denne «noen» tok altså feil.) Da jeg så fortalte folk i min omgangskrets hvor jeg hadde fått jobb, ble jeg stort sett møtt med spørrende blikk. Men når jeg forteller hvor jeg jobber til mine venners foreldre, eller til andre i denne aldersgruppa, oppstår det derimot ingen behov for ytterligere forklaring. Hva kan det komme av?

Akan har i nøyaktig femti år jobbet med rusforebygging i arbeidslivet, og kan dermed sies å være en godt etablert aktør i samfunnet. Er det nettopp det at vi er så godt etablert som bidrar til at vi ikke er kjent blant yngre arbeidstakere? Har vi, som så mange andre femtiåringer, nesten bare jevngamle venner? Nå skal det sies at jeg ikke har innhentet omfattende empiri på dette, og at antakelsene mine utelukkende er basert på egne observasjoner og opplevelser. Jeg tar meg likevel friheten å reflektere litt rundt det.

Vi fikk gjentatte ganger under årets Akan-dager høre at Akan viser en formidabel evne til å fornye seg. De nye nettsidene og denne bloggen er gode eksempler på akkurat det. Og det er etter min mening en veldig god plattform å nå ut til flere, og dermed utvide «vennekretsen» vår, på. Men det holder ikke å ta i bruk kanaler som «ungdommen» kommuniserer gjennom hvis rusmiddelbruk og rusforebygging ikke er et tema blant unge arbeidstakere.

For noen år siden gjennomførte Akan kompetansesenter en egen satsing overfor virksomheter med mange unge arbeidstakere. Da erfarte vi at unge arbeidstakere ønsker tydelige grenser og bevisste holdninger fra arbeidsgiver, også når det gjelder rusmiddelbruk. De unge etterspør tydelige ledere som reagerer på regelbrudd og er gode rollemodeller. Unge arbeidstakere bekrefter med andre ord et behov for en ansvarlig rusmiddelpolitikk ute i bedriftene, men også at det først og fremst er lederne Akan må nå frem til. Kanskje er det helt naturlig at Akan har ganske så jevngamle venner?

En fordel med at yngre mennesker ikke har et like klart bilde av hva Akan er som de litt eldre, er at spennet i vår kompetanse vil være en tydeligere del av bildet de unge etter hvert danner seg av oss. Vi jobber nemlig med mer enn alkoholproblematikk, men det er det ikke alle som har fått med seg. Dette vil vi kunne nå ut med, og vise, gjennom nye kanaler og nye bekjentskaper – samtidig som vi fokuserer på at klare kjøreregler for rusmiddelbruk er ledernes ansvar.