Til ungdommen – dere får min stemme i år!

På mandag er det kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. Jeg takker i det vide og det brede for at det om ikke så alt for lenge er dere unge som skal overta stafettpinnen.

For noen uker siden var jeg på Arendalsuka. Spennende, interessant og mange gode arrangementer og debatter. Massevis av ny inspirasjon og kunnskap. 1261 arrangementer, 204 stands og 75.500 besøkende i sentrum. Vi i Akan kompetansesenter hadde fem arrangementer på programmet.

Et av dem hadde tittelen «Hva skjer med ungdommen?» og til vår store glede stilte nær sagt alle ungdomspartiene opp.

I forkant hadde vi stilt dem en haug med spørsmål knyttet opp mot arbeidsliv og alkohol og rus som vi ønsket å få belyst; For hva skjer med de unge som snart overtar stafettpinnen – også i arbeidslivet. De går mindre på fylla, de trener mer og er opptatt av sunnhet og helse. Alkoholfritt øl blir stadig mer trendy, nå seiler også alkoholfri sprit opp og fram. Hva skjer?

Og der satt de, en fantastisk flott gjeng med unge og utrolig engasjerte mennesker. Gjennomtenkte, reflekterte og vel forberedte på våre spørsmål. De snakket om drikkeforventninger både i studiesammenheng og i arbeidslivet. De fortalte om drikkepress i møte med ulike bransjer i arbeidslivet og de ønsket seg valgfrihet. Alle som en. Fra Fremskrittspartiet til Rødt. Det er ikke gøy å sitte der med brusflaska, så hvorfor er det så få steder som tilbyr gode alkoholfrie alternativer?

De snakket seg varme om sosiale settinger og følelsen av å bli utestengt, ikke være med. Sosiale medier levner ingen tvil; du får med deg når du ikke er invitert på de kule festene eller henger med de rette folka. Det er liksom ikke noe å lure på; du er på kartet…

De stilte spørsmål; Drikker vi fordi vi liker det eller fordi det forventes av oss?

Svarene varierte. En av ungdomspolitikerne fortalte at han helt på egen hånd hadde bestemt seg for ikke å drikke en periode. Men han gikk ikke ut med det i vennegjengen. Først etter fire måneder la vennene merke til det; Hæ?? Drikker du ikke lenger eller??

En annen svarte at fokus rundt #Metoo hadde nok gjort mange unge jenter – også i politikken, mer bevisste på at fylla fort kan ende opp med skylda.

Gjengs for denne flotte gjengen med unge mennesker i alderen 18-26 år, var at de ønsket seg valgfrihet uten å moralisere. De vil bestemme selv – om de ønsker å drikke alkohol, hvor mye de ønsker å drikke og hvor og når. Det er faktisk også greit å drikke alkohol. Det er når presset blir for sterkt og mengden for stor, ungdommen føler at de mister muligheten til å bestemme selv. Fadderuka er en fuktig opplevelse og bekrefter mye av det disse ungdomspolitikerne svarte. I august har vi lest flere innlegg i mediene som bekrefter dette;  Jeg var russ i Bærum, men det var ingenting i forhold til fadderuken

Samtidig viser ny forskning at mellom 1996 og 2018 gikk andelen av ungdom i Oslo som oppga å ha drukket seg fulle det siste året ned fra 42 prosent til 25 prosent. Unge menneskers alkoholforbruk faller kraftig i mange land, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. Foreløpig har ikke forskerne funnet et entydig svar. Kanskje bruker ungdom mer tid på internett, sosiale medier og dataspill? Kanskje er de vanvittig lei bruken av alkohol blant fuktige foreldre og besteforeldre? Skole, helse, trening og organisert fritid er noe av svaret. Andelen unge med innvandrerbakgrunn (som selv er innvandrere eller er barn av to innvandrere) er også en del av svaret. Spesielt innvandrere fra muslimske land drikker lite, og politikken fylles opp av ikke etniske nordmenn. Hurra, så utrolig flott med mangfold. Det trenger vi i politikken – og det er helt nødvendig i arbeidslivet.

Det er disse ungdommene som satt på hver sin taburett under en debatt på Arendalsuka, som er neste generasjons arbeidstakere eller politikere. De vil bli stilt ovenfor valg. Skal de la seg lokke av gratis mat og alkohol fra ivrige arbeidsgivere som ønsker dem som arbeidstakere? Vil de synes det er greit at kasser med champagne er belønningen for gode tall og oppadgående kurver?

Jeg tror ikke de vil hverken det ene eller det andre. Ønsker sjefen deres å gå på fylla, får han gå selv. Og ender noen av dem opp i kommune- eller rikspolitikken føler jeg meg beroliget med tanke på framtida. Under et annet arrangement jeg var på om tillitt, kunne stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fortelle at det hadde vært så mange skandaler på Stortinget de siste årene, at det skulle mye til for å komme på topp ti-lista. Godt det finnes nye krefter der ute.

Kanskje var det en framtidig statsminister eller en statsråd som svarte oss denne augustkvelden. Eller en leder – og helt sikkert en framtidig arbeidstaker. Jeg sier bare heia dere! Dere er kloke nok for både politikken og arbeidslivet. Min stemme går til dere!